God morgen! Bildet over kunne ha hett “Utedo i soloppgang”. Man får og et inntrykk av høyden på brøytekantene på veien ned dit. I år har jeg ingen grunn til å klage på brøytinga. Rene fire felts motorveien hele veien ned til do. Her kan kjerringa virkelig ha full fart mot målet.

La oss glemme gårsdagen, selv om den nok vil skrive seg inn i historieboka til denne familien. Jeg er redd både barn og eventuelt fremtidige barnebarn vil bli minnet om den når turen går mot hytta og oppover Ådalen.  Det er ikke alltid de elve milene til hytta tar ni og en halv time og innbefatter kranbil og spisepause hjemme i Drømmehuset.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men nå snakker vi som sagt ikke mer om det. Vi kom opp til hytta rundt klokka 20 i går kveld. Det ventet en skikkelig brøytejobb, til tross for at de mest optimistiske av oss bablet om at vi kunne gå i lyngen. Tro det eller ei, men det har merkelig nok falt relativt mye snø her i Valdres etter at Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå var oppe her og måkte 21 og 22 januar.

Vi var inne i hytta og fikk begynt å varme opp hytta rundt klokka 21, og Yngste Sønn sa seg fornøyd med autostradaen til do sånn rundt 22. Da var det med formaninger fra samtlige om at jeg ikke fikk legge ut på ferden mot do uten piggsko og hodelykt. Det var visst skikkelig glatt i den bratte bakken ned til do.

Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor ikke Eldste Sønn ville være med på denne minneverdige turen.

Men nå glemmer vi gårsdagen. I dag skinner sola fra klar blå himmel. Vi har fått i oss en kaffekopp. Snart venter frokost. Om to timer setter vi oss i bilen igjen. Slekta skal ha et treff oppe på hytta til Lillesøster og familien litt lenger oppe i Valdres.