Har nettopp åpnet den femte boksen i adventskalenderen vi fikk fra Datteren.  Det var et lite stykke olivensåpe.  Jeg måtte jo ta av plasten og lukte litt før den blir lagt inn på badet eller den rosa doen. Og plutselig var jeg tilbake på kjøkkenet til Bestefar.
Noen syns kanskje det er rart at jeg sier kjøkkenet til Bestefar, men Mormor døde da jeg var fem år, så jeg forbinder det huset og kjøkkenet mest med Bestefar som jeg var så heldig å ha i livet mitt helt til jeg ble atten.
Olivensåpa og lukten av den kaller frem bilder av et vaskefat, en barberkost, høvel og et speil hvor baksiden må ha blitt ødelagt på en eller annen måte for den var fornyet med pappen fra en kartong med Ideal flatbrød. Ja, og så minne om en bestefar som barberte seg ved kjøkkenbordet.
Det er rart hvordan noen lukter bringer deg tilbake i tid på en brøkdel av et sekund.

Hvordan ville Bestefar, den kloke mannen som var født i 1894 tenkt om tiden vi lever i nå? Han som overlevde både Spanskesyken og to verdenskriger, hva ville han tenke om pandemien og muterte virus?
Jeg tror han ville tatt vaksinen.  Eller ikke bare tror. Jeg er ganske så sikker. For det første gjorde den generasjonen stort sett som de fikk beskjed om av myndighetene, for det andre visste han litt om at vaksine faktisk gjør en forskjell.

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Jeg husker da Datteren var liten og skulle ha vaksiner som man får som barn. Det var en debatt om – jeg mener det var trippelvaksinen. Den mot difteri, kikhoste og stivkrampe. Som alle andre foreldre ønsket jeg det beste for barnet mitt, og var sterkt i tvil om denne vaksinen.  Som så ofte ellers når jeg var i tvil om noe spurte jeg Mamma om råd.
Rådet var ikke til å misforstå. Mamma sa “Søsteren min døde av difteri. Selv var jeg syk, lenge.”

Og ja, jeg kjenner familiehistorien. Om Brith, tanta jeg er oppkalt etter, som døde av difteri tre år gammel. Om Mamma som var syk. Om “hele bygda” som kom kjørende med lastebil og lagde 17.mai stemning på veien nedenfor gården der Mamma og familien bodde. Mamma hadde bursdag på 17. mai. Jeg tror dette var i 1945 eller 1946.
Difterivaksinen ble en del av vaksineprogrammet i Norge i 1952.

Jeg tror og at Bestefar ville ha brukt munnbind samvittighetsfullt når han tok turen til det lokale samvirkelaget når myndighetene kom med påbud om det. Mulig han ville ha glemt det til han så noen andre med munnbind, og muligens det ikke alltid ville sittet helt som det skulle. Men han ville ha forsøkt så godt  han kunne, selv oppe i ei relativt spredt befolka bygd på vestsiden av Randsfjorden.

Når det gjelder strømprisene ville Bestefar skrudd av panelovnene og kun fyrt med ved. Han ville skrudd av lys i alle rom han ikke oppholdt seg i, og han ville nøye fulgt med på strømmåleren på kjøkkenveggen. Ikke skrudd på kokeplata og varmet seg en kaffetår samtidig som vaskemaskinen gikk.  Bestefar var en økonomisk mann, som sparte der han kunne.
Jeg er litt mer usikker på om han ville følt seg lurt.

Bestefar tilhørte jo den generasjonen som bygde landet.  De så at myndighetene bygde demninger, demmet opp små skogstjern og større vann og la elver og fossefall i rør.  De ofret naturen de var glad i for at vi skulle få strøm og fremgang her i landet. Strøm til hjelpemidler som vaskemaskiner, komfyrer og lys. Strøm til industri og arbeidsplasser. Felleskapet brukte av felleskapets midler til å gjøre hverdagen enklere for husstandene og sikre industri og arbeidsplasser. For kraftselskapene var kommunalt eller statlig eid, og både kraftverk og linjenett er bygd av felleskapets midler. Skattebetalernes penger.

I Norge er vi i dag selvforsynt med strøm. Vi har kapasitet til å produsere langt mer enn det vi selv bruker. Hvis vi ikke hadde vært en del av det europeiske kraftmarkedet er det ingen grunn til at strømprisene i Norge skulle være så skyhøye fordi om det er vindstille og kaldt i Europa.

Så hvordan ville de følt det, de som bygde landet. Hvis de på sine gamle dager måtte sitte med ytterklærne på og fryse i sitt eget hjem fordi kraftselskapene ønsker millionfortjeneste på det Europeiske markedet.  Ville de ikke med rette føle seg lurt? De ofret naturen, de finansierte utbyggingen over skatteseddelen for å sikre velferd og fremgang.
Så sitter de i svakt opplyste boliger og fryser mens kraftverksdirektører med både en og to millioner i årslønn kjører teslaen opp til hytta på fjellet hvor den oppvarmede innkjørselen sørger for at de ikke trenger bry seg om snømåking. Det er bare å gå rett i den oppvarmede jacuzzien som står klar.

Jeg tar å lukter litt ekstra på såpestykket og bærer det inn på den rosa doen.
Noen ganger er det greit å ta med seg historien når man tenker gjennom dagens utfordringer.