De som følger denne bloggen jevnlig vet at på lørdager står vi på og shiner Drømmehuset, og når vi er ferdig med det venter bytur og kaffe-latte.  Så også i dag.

Jeg hadde svingt meg med moppen og vaskefilla, ristet tepper vasket spisebordet og vasket både det rosa gjestetoalettet og badet. Riktig flink og effektiv hadde jeg vært. At tempoet på Gamle Gubben Grås innsats var noe lavere irriterte ikke meg i dag. Straks var jeg ferdig med min del. Skulle bare en tur ned i “lintøyrommet” i kjelleren og hente rene håndklær.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

På vei gjennom kjellerstua la jeg merke til at det lå noen rene klær for meg som skulle opp i skaper, og at en haug rene jule-putetrekk hadde strandet på sallongbordet.

Det siste rakk jeg så vidt å registrere før BANG jeg lå med ansiktet i gulvet og panna solid plassert i hellene som er murt på gulvet foran peisen.
Husker du fra du var barn? og ramlet slik at du slo skruppsår på begge knær og begge albuer samtidig? Sånn ramlet jeg der på kjellerstuegulvet. Pluss at det å smelle panna i betong påmurt steinheller ikke er nevneverdig godt det heller.

Det tok et par sekunder før jeg fikk summet meg. Hva var det jeg hadde snublet i? Dette er åpent lende mellom flatskjermen og sallongbordet.
Kunne det være “Late Kai”, robotgressklipperen som en stund sto vinterlagret her i kjellerstua? Men nei, den hadde jeg da båret inn gjennom kjellerdøra og inn i boden før jul.
En liten titt forklarte saken.
Eller den forklarte meg hva jeg hadde snublet i. En kappsag. Hva den gjorde midt på kjellerstuegulvet derimot har jeg ingen formening om. Ja, jeg vet at den har stått der og irritert meg en stund, og at det garantert ikke er jeg som har plassert den der.

Mens jeg satt og summet meg litt etter fallet registrerte jeg at teppet under sallongbordet trengte å støvsuges, og at jeg hadde fått  vondt i begge knær og begge albuer, lillefingeren på høyre hånd samt i panna. Panna var desidert verst. Det andre var sånn som går over hvis noen blåser på – i det minste når man var liten.

Jeg klarte å reise meg etter et par forsøk. Jeg hater jo å lande paddeflat på bakken eller gulvet. Fikk hentet rene håndklær og tok med de opp.
Når jeg så klaget min nød til Gamle Gubben Grå og anklaget han for mordforsøk var det lite med medfølelse å spore.
Han mente at jeg burde se hvor jeg setter beina og hadde liten forståelse for at jeg ikke forventet å møte en kappsag på min vei gjennom kjellerstua.
Hadde du på deg brillene dine? spurte han, hva nå det hadde med saken å gjøre. Nei, svarte jeg som sant var. Det hadde jeg heldigvis ikke. Da hadde jeg vel knust brilleglassene i tillegg til skallen. 

Så da ble det kaffe-latte i byen med en stadig voksende kul i panna. Er jeg heldig er den både gul, grønn og blå til jeg skal på et politisk møte på mandag.  Jeg tror fremdeles at Gubben prøvde å ta rotta på meg med den saga plassert akkurat der.