Nei, dette innlegget skal ikke handle om tilfeldige møter med gamle flammer eller bilene deres. Ikke andre bekjente fra ungdomstiden heller.
Jeg hopper ikke fra bekymring om  alderdom til mimring av den glade ungdomstiden så raskt. Så gammel er jeg ikke.
Egentlig burde dette innlegget vært illustrert av et bilde av gode gamle Sophie Elise, men det tror jeg ikke jeg tar sjansen på. Jeg tipper det ville ha kostet en formue og la ansiktet hennes dukke opp på bloggen min.

Så veldig gammel er jo ikke Sophie Elise, men hun er en gammel bekjent. Hun herjet på toppen av bloggtoppen på den tiden jeg drev å sammenliknet mitt litt trivielle kjerringliv med toppbloggerne.  Det var tider det! Innlegg som Jeg er så glad i rumpa mi….., og  Catfight….ga meg lesere og den lille snev av ære og berømmelse som jeg i dag nyter godt av.

Så i januar 20 ga Sophie Elise seg som blogger, og siden den gang har jeg når sant skal sies ikke tenkt så mye på dama.
Før i forrige uke da hun plutselig dukket opp i alle NRK sine kanaler.

Først hørte jeg med et halvt øre at hun skulle starte podcast. Var liksom ikke noe som festet seg nevneverdig i hjernen. Det er så mangre som har podcast i disse dager.

Så hørte jeg at hun i den første episoden av podcasten hadde eller kom til å avsløre at hun hadde vært pilleavhengig, og hadde vært på rehabilitering og selvsagt kommet seg vekk fra det helvete. Easy fix, liksom.

Dette tror jeg var hovedsak i flere av nyhetssendingene på radio, i det minste fikk det bred dekning på lik linje med sabotasje mot gassrørledninger og økt beredskap.

Etter det har det vært mer enn nok av Sophie Elise i NRK. Hun har gått hele lysløypa.

Hun var på Lindmo på fredag. Det er liksom veien til suksess det, å sitte på Lindmo og fortelle en sørgelig historie mens tårene renner. Det er ikke få som har sittet i den stolen og tatt til tårene like før en stor event som plateslipp, boklansering eller i dette tilfellet som en del av markedsføringsstrategien til en podcast.  Mange husker sikkert bråket etter at musikkanmelder Grønneberg påpekte at det var beleilig for Tix å gråte på Lindmo rett før den norske finalen i Melodi Grand Prix.

I går hørte jeg henne på et eller annet program på P1, vet ikke helt hvilket. I dag var hun på plass i Nitimen, og da lyttet jeg litt bedre.

Det var to ting jeg merket meg i dette intervjuet.
Det ene var at når hun fikk spørsmål om hva slags podcast det var, så var det alvor og fjas i skjønn forening. De to som står bak podcasten, Sophie Else og en venninne av henne, ønsket å opptre som en venninne av lytteren. Det er som du er med oss på jenterommet eller vorspiel når vi sitter og skravler om alvor og tull om hverandre. 
Det andre var at Sophie Elise hevdet ganske så standhaftig at alle visste hvem hun var.  Alle fra 20 og opp. Programlederen gjentok litt spørrende; Alle fra 20 og…. i håp om at hun kanskje skulle ha en øvre grense for sin publisitet. At hun kanskje kunne ha en viss forståelse for at lyttere over 60 eller 70 kanskje ikke visste hvem hun var.  Det hadde hun ikke, for hun svarte med kontant stemme. Ja, ALLE over 20!

Sophie Else er en fremragende forretningskvinne med teft. De siste seks årene har hennes selveide selskap Sophie Elise AS omsatt for over 36 millioner kroner, og hun har i denne perioden tatt ut nesten 15 millioner i utbytte – i tillegg til en årslønn som har ligget rundt 700.000–800.000.
Hun er 27 år og  har for lengst flyttet hjemmefra.  Hvorfor da snakke om samtaler på “Jenterommet”?

Jeg er lei for å skuffe deg, Sophie Elise, men jeg tror ikke alle over 20 vet hvem du er. Og jeg tror mange av oss på 50 pluss som har hørt om deg, ikke er så veldig opptatt av deg eller ser på deg som en superkjendis. Sorry, men sant.

Jeg mener ikke med dette innlegger først og fremst å kritisere Sophie Elise. Hun er som sagt en knallhard forretningskvinne som vet hvordan hun skal oppnå det hun ønsker. Jeg skulle like å vise hvor mye hun håver inn for dette samarbeidet med NRK. Podcast, og diverse TV- ¹og radio-opptredener alt for å lokke til seg et større publikum i aldersgruppen kvinner mellom 20 og 30, i følge Redaksjonssjef Rune Lind. Jeg regner med hun har forhandlet seg frem til en stiv sum.

OK. statskanalen må få lov til å bruke pengene sine på hva de vil. Eller de er jo finansiert over statsbudsjettet, så det er strengt tatt mine skattepenger de sitter og forvalter.
Det jeg reagerer sterkest på er at NRK bruker nyhetssendinger og andre programmer til så til de grader å promotere et program de selv har.

Går man til vær varsom plakaten for eksempel i punkt 2.7 står det blant annet:

«Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid».

Når jeg søker informasjon om aktuelle saker i nyhetsbildet går jeg som regel til Aftenposten, fordi jeg som finner deres journalistikk mest seriøs. Ansvaret for seriøsitet burde og hvile på statskanalen, som jo er finansiert av skattepenger over statsbudsjettet. Det blir det ikke når promotering av egne program blir hovedoppslag i nyheter så vel som programinnnhold.