Da jeg var barn var vi ofte på besøk hos inne besteforeldre som bodde i Ringelia på vestsiden av Randsfjorden. Når det tok av litt for oss ungene og støynivået og aktiviteten ble litt vel stor prøvde de voksne å minne os om at det var langt til sykehus. Altså at hvis vi ødela oss måtte vi fraktes langt før vi fikk hjelp. Mulig ikke det mest pedagogiske å si, men det roet oss litt i noen minutter.
Nå tok nok en eventuell tur til Gjøvik sykehus lengre tid på 1960-tallet enn den ville gjort i dag, men 42 km og tre kvarter i ambulanse er langt også i dag hvis minuttene teller.
For helsebyråkrster, planleggere og andre teoretikere er denne avstanden for intet å regne. Pytt, pytt det finnes luftambulanse sier de og undersøker muligheten for å legge ned intensivkapasiteten på Kirkenes sykehus. Det er kostbart å ha folk i beredskap må vite.
Dette vil ramme, eller fir å si det i klartekst, fjerne respiratortilbudet ved sykehuset og dets nedslagsfelt. Men pytt, pytt, det finnes respirator på Hammerfest sykehus bare 509 km unna i tillegg har UNN, sykehuset i Tromsø grei intensivkspasitet. Luftambulansen frakter deg kjapt de 800 km dit, i det minste i teorien.
Jeg lurer på om noen i sentrale Østlandsområdet hadde tenkt at det var greit å flytte nærmeste respirator 50 mil og tilbudet i praksis 80 mil? Fra Hønefoss der jeg bor vil det si at nærmeste respirator 500 km ville være i Trondheim, eller at jeg mest sannsynlig måtte til Hamburg 800 km for å få respiratorbehandling. Ville det føles trygt og godt, selv med luftambulanse? Minner om at respirator brukes når man har problemer med å puste, noe det visstnok kan ha relativt dystre bivirkninger hvis man slutter med.
Kirkenes er ikke et Gudsforlatt stef i gokk, slik en Høyrepolitikk jeg kjenner ynder å kalle steder i distrikts-Norge, men en by med 3.500 innbyggere.
Det er ikke slik at folk i Kirkenes trenger mindre oksygen eller dør saktere enn folk i Oslogryta. Så hvorfor føler noen det smart å ta fra dem respiratortilbudet?
Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel for kraftig snøfokk på grunn av snøbyger og sterk vind i Nord-Troms og Finnmark.
Flere fjelloverganger er enten stengt eller har kolonnekjøring søndag morgen.
Dette var værmeldingen for Finnmark i går. Det er ofte utfordrende værforhold der oppe. De har det men kaller arktisk klima. Tror du pusten din ville bli roligere hvis du nå var en pasient mef pusteproblemer som lå og lurte på om det var flyvær? Hva tror du det ville ha å si for pusten din om du måtte belage deg på 800 km med ambulanse. Ja hvis fjellovergangene du måtte over er åpne da? Ville du gledet deg til turen oppover Gulbrandsdalen og over Dovrefjell hvis du var en Osloborger på vei til redpirstoren i Trondheim?
Jeg klarer faktisk ikke å forstå hva de tenker på eller med. Når man skal styre norsk helsevesen må man styre etter noe annet enn bunnlinja. Jeg har sagt det selv men gjentar gjerne meg selv: Syke folk er dårlig butikk!
Ja, syke folk er dårlig økonomi. På den andre side, mener jeg at, hvor langt ned skal man redde et foster, respirator til pasienter man vet har et flertall alvorlige tilstander, osv, osv. Helt uavhengig av politikk, som jeg har valgt å stå utenfor en god del år nå, hvordan kan helsevesenet klare seg, på noen som helst måte, når det stadig forlanges mere og mere intensiv behandling i alle ledd? Dette må ryddes opp i, gåes gjennom og lages statutter. Nei, det er ikke lett, men komplisert, men for at helsetilbudet ikke skal knele fullstendig, og det er ikke så mange tiår det er snakk om før en realitet, må dette på agendaen og ordnes opp i. Har selv sagt fra om at gjenopplivning og respiratorbehandling utgår. Vi må alle ta ansvar for at de som virkelig har behov for rask intensiv hjelp, får den. Liv kan ikke settes opp mot hverandre, men derfor må vi selv si klart i fra som voksne, oppegående mennesker. Det har allerede gått alt for langt hvem som er levedyktig/hvor lenge et menneske skal leve. Er klar over følelsene og ringvirkningene her, men det er noe med å ta et standpunkt selv. Alle kan, og skal ikke hjelpes, til ett eller annet, ev. uverdig liv. Helse har jeg aldri ment er en forretningsmodell og at skal gå i plus for staten, men jeg mener hver enkelt ofte forlanger alt for mye.
Jeg er helt enig i at man bør se hva eller hvem man bruker ressurser på I helsesektoren, men det bør gå på andre forhold enn geografi. Det kan ikke være sånn at man får respiratorbehandling hvis en bor på Lillestrøm men ikke i Kirkenes.
Der spørsmålet dubtar opp et vanskelig men viktig at myndighetene tar grep om. Jeg tror og man burde se litt i andre enden. Altså ikke bare hvilke alvorlige tilstander vi ikke skal bruke tid og ressurser på , men hva vi bruker unødvendig mye ressurser på. Som folk er vi friskere enn noen gang tidligere, samtidig forbruker vi offentlige helsetjenester som aldri før.
Helt enig i geografi, så her trengs, som sagt en grundig gjennomgang på alle plan.
Ja, ikke minstbå se hva helsekontroll går til i ren administrasjon.
Uverdig at det skal være sånn.. Fint at du retter søkelys på dette og lignende saker i bloggen din!
Takk!
Ikke nok med det. Jeg bor i Alta,en by med over 20 000 innbyggere. Vi har ikke sykehus. Hvis jeg skulle få et hjerteinfarkt,så MÅ jeg turen innom Hammerfest sykehus ( over fjelloverganger som ofte er stengt) Hammerfest sykehus behandler ikke hjerteinfarkt. Vi må da sendes til UNN i Tromsø. Vi må innom Hammerfest og registreres( slik at Finnmarkssykehuset tjener penger på meg). Desverre så er det flere enn en pasient som ikke har overlevd,da de blir liggende i Hammerfest en stund før de blir sendt videre. Det hele er fullstendig galskap.
Det der er et tydelig eksempel på at penger prioriteres høyere enn pasienter. Desverre vet jeg at du har rett.
ja det skjer noe med det norske helsevesen nå ,men det er ikke til det bedre for her leser og hører jeg kun om nedbemanning,nedskjæringer osv ,jeg hørte også att å ha dei gamle på sjukeheim ikke er bærekraftig ,,men det er takket være dem att vår generasjon har hatt det så bra,her må noe gjørest hvis ikke skjønner ikke jeg hva som er vitsen med å berge alle dei gamle slik som dei ville under korona ,da skulle dei skjermestt fra alle sine kjære for å overleve,overleve til hva ? det er trist att det har blitt slik att når en må skjære ned på noe for å spare penger så er det dei syke og gamle som må ta støten
Mamma var på sykehjem den siste tiden. Hun døde heldigvis høsten 2018. Jeg klarer ikke å tenke meg hvordan hun ville ha savnet familien og følt seg sviktet om vi plutselig uteble i uker og måneder under pandemien. Og nei, sykehjem er nok ikke bærekraftige. Hvordan skulle de kunne bli det? Det er ikke alt i samfunnet dom skal være bærekraftig.
jeg savner omsorgsboliger ,mange flere ,det hadde vært sosialt for mange eldre som greier seg litt selv samtidig som dei får hjelp ttil det dei trenger ,det burde være bedre for dei som skal hjelpe ,særlig for dem som er ute på bygdene der det er langt å kjøre mellom hver av dem som skal ha hjelp
Jeg er enig I at omsorgsboliger kunne vi hatt flere av, også på bygdene. Men slik jeg opplever det ønsker kommuneplaner å samle disse kun i de største tettstedene og i byene. Jeg tror ikke det er riktig for alle som er vant til å bo tett på naturen å bli plassert i ei høyblokk i nærmeste by.
min 90 år gamle svigermor bor i huset med oss ,hun braut hofta før jul og ble sendt hjem etter 6 uker ,søkte om heimehjelp og har ikke sett noe til det den mnd hun nå har vært hjemme ,i går fikk hun brev om att hun fikk 1 time en gang i mnd ,tror ikke regjeringen vil ha gamle folk i landet vårt eg ,vaske selv med rulator er jo omtrent umulig men hun prøver hun for selv dei gamle treng litt vask i heimen
Sånt er jo bare trist.
Ut fra signalene som gis skulle en tro at folk nordpå ikke teller/betyr like mye. Jepp, syke folk er dårlig butikk.
Man snakker om likeverdige helsetilbud uavhengig av hvor du bor….
Takk for at du setter fokus på denne saken! Vi som bor her oppe reiser gjerne i ett døgn til spesialister på UNN Tromsø ved helseproblemer (har selv gjort det ukentlig, månedlig, hver 3.mnd og etterhvert hver 6.mnd i flere år…) Vi vet vi bor få her, og at vi ikke kan forvente spesialister på alt på vårt lokale sykehus. Det er noe annet når det står om liv. Veldig ofte stenger været både veier og luftrom. Da burde også våre liv være noe verdt…..
Ett anna viktig aspekt i denne saken er at det er sikkerhets-politikk i å opprettholde bosetting langt her oppe i nordøst, på grensa til Russland. Dette er mer aktuelt enn noensinne! (5 leger har varslet at de forlater Kirkenes sykehus dersom intensiv-beredskapen forsvinner.) Folketallet faller raskt. Nærheten til naboen i øst gjør det ikke lettere å rekruttere folk til å komme hit. Det hjelper lite med gratis barnehage dersom vi ikke har ett forsvarlig helsetilbud….
Jeg har arbeidet 30 år ved et lite lokalsykehus Selvsagt kan man ikke ha alle spesialiteter over alt. Men man må forvente at bår det står om liv….
Dette er et greit eksempel på hvordan det gpr når man lar økonomer ig blåruss få for mye de sjal ha sagt i helsevesenet
I tillegg til at det er langt mellom de forskjellige sykehusene, så har mange av dem ikke de rette tilbudene heller.
Som oftest blir de som får et hjerteinfarkt eller andre ting som er mer kompliserte inngrep, fløyet videre til ett annet sykehus.I nord er det stort sett Tromsø som tar imot de kompliserte tilfellene og det er svinlangt fra oss til Tromsø eller fra Finnmark til Tromsø.
Et hjerteinfarkt burde ikke regnes som en komplisert tilstand. i Hjerte- og karregisteret ble det registrert 13 643 pasienter med diagnosen akutt hjerteinfarkt i 2021 i Norge i 2021. Det er 37 i døgnet. Over ett hjerteinfarkt hver time.