Har du fått i deg helgekosen? Spist litt ekstra god mat, kanskje nippet til et glass vin? Det er jo slik vi alle gjør på lørdagen. Lørdagsgodteriet til Barne-TV var ukas høydepunkt da jeg var barn, og ja det er lov å kose seg litt ekstra i helga. Det hører liksom med.

For to dager siden, den 21. september satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,25 prosent, igjen. Samtidig varslet sentralbanksjefen at alle med lån kan glede seg til nok en renteheving midt i julestria. Snakk om julegave fra myndighetene.

De siste ukene har matutdelinger rundt om i landet meldt at de ikke har nok matposer å dele ut. Behovet er større enn det de får fra Matsentralen. På Fattighuset i Oslo delte de ut 500 matposer på onsdag, 100 stykker gikk sultne hjem, Det var ikke poser nok. Dette var på onsdag. Dagen før sentralbanksjefen satte opp styringsrenta for å hindre inflasjon.  Lignende meldinger kom fra Østfold uka før, og sikkert andre steder i landet.

100 stykker gikk tomhendte hjem. Fattighuset var deres siste håp for å skaffe mat på bordet til seg og familien. Det var 100 som gikk tomhendte hjem. Hjem til resten av husstanden som ventet.

Matkøer og fattighus hører ikke hjemme i Norge i 2023.

Gulatingsloven fra omkring 900-tallet påla folk å hjelpe de som ikke kunne brødfø seg selv.
Lignende regler finnes i Frostatingsloven fra omkring 1100-tallet og i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274.
I 1845 kom Lov angaaende Fattigvæsenet i Kjøbstæderne. Denne ble avløst av Lov om Fattigvæsenet i Kjøbstæderne i 1863 igjen av Lov om fattigvesenet i 1900.
Nåværende lov om sosiale tjenester ble vedtatt i 1964.

Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen.

Selv om vi har en lov om sosiale tjenester som straks er 60 år gammel er det overlatt til frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og mange andre rundt i de forskjellige kommuner og dele ut mat til trengende.
Satsene på sosialhjelp er ikke nok til å holde sulten unna. Og enda verre. Det står folk i de matkøene hvor både en og to i familien er i fult, ordinært arbeid.
Loven slår og fast at det er kommunens ansvar.
Da hjelper det ikke med politiske vedtak om å tillate flere frivillige organisasjoner å dele ut mat. Flott at de frivillige påtar seg oppgaven, misforstå meg rett, men det er kommunene som har ansvaret. Ansvaret for at det er matposer nok, som et minimum. Men egentlig har kommunene et ansvar for at mennesker ikke kommer i en slik situasjon at de må stille seg i matkø.

Det er ikke matmangel i Norge. Det er ikke fordi det ikke finnes mat at fattighuset og andre som deler ut mat går tom får matposer. Den maten de deler ut er bare restene som blir igjen, mat som snart går ut på dato, har gått ut på dato eller mat som de store matvarekjedene brenner inne med. Maten vi andre ikke vil ha.
Det kommunene i det minste kunne ordne var å kjøpe inn nok mat så ingen gikk sultne hjem fra de ideelle organisasjonene hvor frivillige har tatt på seg jobben med å dele ut mat. Så de som bruker tiden sin på å hjelpe andre ikke må stå der og ikke ha mat å dele ut til alle som trenger det.
Det er de som må se de som trenger hjelp i øynene å si “Beklager”, mens det egentlig er vi politikerne som ikke mestrer oppgaven vi er satt til som burde stå der å beklage.

Kampen mot dyrtid, kampen mot fattigdom. Hvem skulle tro at det skulle bli en av de viktigste politiske sakene vi må kjempe i et av verdens rikeste land?
For det er ikke mangel på penger. Det er ikke mangel på mat. Det er kun mangel på vilje til å se virkeligheten i øynene og så ta å løse utfordringen.