Folk sier at jeg skal slappe av. At jeg helt sikkert kommer inn i kommunestyret. Jeg var nummer to på lista, og vi fikk inn to ikke sant? Enkel mattematikk. Sier de. Men sannheten er at kommunevalg er et personvalg. I 2011 var jeg nummer 2 på lista. Vi fikk inn 3. Jeg var ikke rn av dem. Jeg ble andre vara. Altså havnet jeg på en 5. plass. I 2015 var jeg listetopp og ordførerkandidat. Jeg kom ikke inn på kommunestyret og måtte nøye meg med å være første vara.  Er det så rart jeg ikke tør å senke skuldrene og anse meg som Kommunestyrerepresentant også i de neste fire åra?

Vel det er bare å smøre seg med tålmodighet.
Traff på ei venninne da jeg var en tur på matbutikken i ettermiddag. Hun kommer opprinnelig fra en nabokommune og selv om hun har bodd her var hun nesten mer opptatt av valgresultatet i den kommunen. Skjønner jeg i grunn godt. Det er en liten kommune, og de driver og skal legge ned en skole. Kommunen har to skoler. Det ene partiet vil legge ned skolen på det ene tettstedet. Den andre vil legge ned skolen på det andre tettstedet og et tredje parti vil ikke legge ned noen av skolene. Slikt blir det engasjement av.
For å gjøre kaoset totalt har man allerede for over ett år siden lagt ned den ene skolen og elevene har gått på skole i brakker på den andre skolen (Ikke plass nok til alle i skolen). Så er egnetlig planen å bygge ny skole på tomta til den skolen de har lagt ned. Kontrakt ble signert uka før valget.
Den tomta er mindre enn den tomta de har til rådighet der de har skole i dag. Betydelig mindre. Spesielt med tanke på at de å bygge nye skolebygg der og for å få plass til alle elevene.
Argumenter for å fullføre dette glade vanviddet er jo at det på sikt skal være billigere å  drifte to skoler i stedet for en.
Jeg bodde en gang i denne kommunen jeg og, så jeg kan leve meg inn i kompleksiteten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kommunepolitikk kan være ren underholdning når man ikke står midt oppe i den…