Nå må noen si i fra skriver Mamma på hjul i sitt siste innlegg. Vi ser at verden er i ferd med å gå av hengslene og historien gjentar seg.
Putin med sine drømmer å gjenskape det store russiske riket, Sovjetunionen om du vil. Eller tsar-riket, med han selv som tsar. Drømmer som han ikke bare ønsker å fantasere om, men også sette ut i live. Han har alt begynt med Ukraina.
Trump som døper om Mexicogulfen, vil overta Grønland, gjøre Gaza om til et ferieparadis, og nå lage fred i Ukraina, Eller få Ukraina til å overgi seg. Det er jo det han sier. Ukraina kunne fått slutt på krigen for tre år siden. De kunne bare latt være å forsvare seg.
Hvordan skal det gå med verden hvis ingen tør å si i fra?
Det er Vivian, Mamma på hjul, som stiller spørsmålet. Et betimelig spørsmål. Nå er jeg litt usikker på om det er redsel for å si fra som gjør at verden og Europa virker lamslått, eller at det mer at vi ikke helt klarer å fatte hva som skjer. USA er jo på vår side. Det er jo vår storebror som vi kan stole på og lene oss på i utrygge tider. USA er jo de som kommer og ordner opp når vi har vært nødt til å vise muskler. Nå er USA plutselig på lag med bølla i stedet.
Ikke bare har den amerikanske presidenten gått i kompaniskap med Russlands president. som er ille nok i seg selv, men samtidig kommer han med så mye tull og usannheter at det er vanskelig å ta han alvorlig. Fyren fremstår jo som sprøyte gal.
Jeg håper at Europa virkelig stiller opp for Ukraina nå. At vi viser at en for alle, alle for en gjelder fremdeles. Selv om den amerikansk presidenten har latt seg kjøpe eller overbevise av russisk propaganda.
Det er en skremmende tid vi er inne i. Ikke bare på grunn av Trump og Putin. Samfunnet er på mange måter blitt kaldere. Høyreekstreme partier får større og større oppslutning i land etter land. Musk viser nazi-hilsen på en talerstol han vet hele verdens øyne er rettet mot. Verden stirrer vantro på det de ser, mens journalister forsøker å bortforklare det som skjer rett foran dem. Alt for å slippe å ta inn over seg at verden er i ferd med å gå av hengslene.
Det blir et mer og mer egoistisk samfunn hvor flere og flere bare tenker på seg selv og hva som gagner dem selv best. Ord som solidaritet og samhold virker som å ha gått ut på dato. Det er noe gammeldags, noe man drev med under Gerhardsen i forrige århundre.
Rasismen brer om seg. Våre gamle må i større grad ta ansvar for egen alderdom. Våre syke må ta seg sammen, stå opp om morgenen og komme seg på jobb. Det er meg, meg, meg, mitt, mitt, mitt.
Er det virkelig den samfunnsutviklingen vi ønsker?
Våre folkevalgte må våkne opp nå, og Europa må ta grep.
På ny siterer jeg Vivian. Jeg er fremdeles ikke uenig.
Men hvem er våre folkevalgte? Hvem er det folket har valgt til å ivareta folkets interesser?
Russerne har, muligens under tvang, valgt Putin. Amerikanerne har valgt Trump. I det tyske valget i helga fikk det høyereekstreme partiet Alternativ for Tyskland fikk rundt 20 prosent av stemmene og ble Tysklands nest største parti,
Vi, folket, stemmer jo frem folkevalgte som står for den politikken, den utviklingen Vivian og mange med henne advarer mot. Er det virkelig denne samfunnsutviklingen vi ønsker?
Vi må aldri glemme historiens mørke kapittel, vi må aldri glemme hva våre forfedre har kjempet for.
Vår frihet er igjen truet, og nå er det på tide at noen sier i fra…
Atter en gang siterer jeg Vivian og hennes siste innlegg.
Ja det er på tide at noen sier fra. Og den noen det er deg og meg. Deg og meg som ikke ønsker at samfunnet utvikler seg i helt feil retning der egoisme, splittelse og hat brer om seg.
Vi må alle bruke de kanaler og arenaer vi har for å si fra, høyt og tydelig at det er ikke slik vi vil ha det. Enten det er i samtalen rundt lunsjbordet på jobben, i vennegjengen eller i kommentarfelt på nett.
Vi må være så høylytte og så tydelige at våre folkevalgte, de som ønsker å representere oss, forstår hvilken utvikling vi ønsker for samfunnet vårt.
Så må vi legge stemmeseddelen til det partiet vi tror best er i stand til å være med på å skape det samfunnet vi ønsker oss i stemmeurna til høsten.
Det er på tide at noen sier i fra. Den noen er oss – deg og meg.
Ja, stemme skal jeg i alle fall. Gjør det alltid. Selv om jeg nok har litt “sped” stemme i kommentarfeltene rundt om kring..
Stemmeseddelen er viktig.
Og du har en stemme her på blogg. Mulig ikke så høy og bombastisk, men du gir gjennom mange innlegg et inntrykk av hva slags samfunn du ønsker deg.
Illustrasjonsbildet ditt viser en far med budskapet “Stem NEI! til EEC (EU). På hans skuldre sitter sitter en liten gutt med budskapet “Det gjelder også min fremtid”.
I disse dager etter Trumps inntog i det Hvite Hus har det aldri i fredstid vært en mer uforutsigelig sikkerhetssituasjon om Europas framtid. Også denne guttens fremtid.
Et lite land som Norge trenger allierte, Nato henger kanskje i en tynn tråd fortia. Er tiden inne for Norge å diskutere EU medlemskap? Klarer Norge seg alene mot et angrep fra Russland uten EU uten Nato? Et Nordisk sikkerhetspolitisk felleskap er vel svekket når Finland og Sveige ble medlem i EU.
Diskuteres det norsk – nordisk – europeisk sikkerhetspolitikk i Rødt?
Jeg synes budskapet på plakaten til gutten passet bra til temaet.
Sikkerhetspolitikk diskuteres i Rødt, og kommer garantert til å bli debattert kraftig på landsmøte som starter i slutten av uka.
Til nå har vi jo nært for å melde oss ut av NATO, satse på et nordisk forsvarssamarbeid. Med Finland og Sverige sin inntreden i NATO ble det samarbeidet mindre sannsynlig. Samtidig, med Trump ved roret øker motstanden mot amerikanske baser på norsk jord. EU er vi i Rødt heller ikke så begeistret for. Men det er mer på grunn av fri flyt av tjenester og varer og en mengde direktiver.
Slik jeg ser det bør man jobbe for et europeisk forsvarssamarbeid. USA kan vi ikke stole på. Det tror jeg siste døgns avstemninger i FN har vist.
Nettopp, vi må jobbe for et europeisk forsvarssamarbeid. Med alle nordiske land som medlem i EU. og snart alle Baltiske som medlem i EU vil det være et godt alternativ for Norge, enn så lenge den uforutsigbare Trump sitter med makten i USA.
Kall meg gjerne globalist, det er jo et skjellsord i den høyreradikale verden. For meg er det motsatsen til egoisme, patriotisme og nasjonalisme, altså meg meg meg. Skit i verden- leve Norge. Som Norge kun for nordmenn partiet, det høyreradikale Norgesdemokratene forfekter. Der forestillingen om en truende globalisme knyttes til konspirasjonsteorier om “den nye verdensordningen” ofte kalt dypstaten, en innbilt elitestyrt, overstatlig og antidemokratisk “verdensregjering”.