Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men noe av det første jeg gjør når jeg kommer på jobb om morgenen er å finne koppen min på hylla på vaktrommet. Først når jeg får skjenket meg den første kaffekoppen og tatt den første slurken med kaffe kan arbeidsdagen begynne.

I går når jeg kom på jobb kunne jeg ikke finne koppen min samme hvor mye jeg lette.  Ukonsentrert lyttet jeg til nattevakta sin beretning om nattevaktas hendelser. Hvor var koppen min?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hadde jeg glemt den på lab på mandag? Nei. Jeg hadde som vanlig tatt en kaffeskvett og en liten pause da arbeidsdagen var slutt og før jeg satt meg ned for å svare ut noen mail. Jeg husket at jeg satte den i oppvaskmaskin. Men nå var den sporløst forsvunnet.

Vi har private kopper på jobb. Og min kopp betyr noe helt spesielt for meg. Den har sin helt egen historie. For en god del år siden var “verdens beste pensjonist” (som da var verdens beste kollega) så uheldig å knuse koppen min. Det var ikke en dyr kopp. Jeg hadde kjøpt den for 39 kroner på fabrikkutsalget til Porsgrunn Porselensfabrikk en gang Gamle Gubben Grå og jeg for forbi.  “Verdens beste pensjonist”  ville selvsagt kjøpe ny kopp. Og hun kunne gjort som alle andre. Gått på Nille eller en annen passende butikk og kjøpt en ny kopp hun syntes passet til meg.  Men sånn var ikke “Verdens beste pensjonist.” Hun måtte jo kjøpe en identisk kopp. Hun var over alt i distriktet med biter av den knuste koppen, men ingen kunne hjelpe.  Til slutt kontaktet hun Porsgrunn Porselensfabrikk. Koppen var gått ut av produksjon. Det stoppet ikke “Verdens beste pensjonist.” Hun så at de måtte klare å oppdrive en slik kopp, koste hva det koste ville! Og en drøy uke senere fikk hun en kopp i posten til en pris vesentlig høyere enn jeg hadde gitt. Fornøyd kunne hun overrekke meg koppen min.

Nå var altså dette klenodiet av en kopp borte. Jeg spurte nattevakta om hun hadde sett koppen min, og hun husket at hun hadde satt den på hylla da hun tømte oppvaskmaskinen. Noen måtte ha tatt min kopp!

På arbeidsplassen vår er det kun en yrkesgruppe som stjeler andres kopper.  LEGENE!!

Jeg tok en “låne-kopp”. (Reklamekopp fra GE). Fikk i meg den livgivende kaffen, og arbeidsdagen kunne starte. Dagen gikk unna med nok av oppgaver. Først etter lunsj hadde jeg et ærend inn til legene, og kunne samtidig se etter koppen min.

Og der, der sto den! Bredfull av rykende varm kaffe sto den på arbeidsplassen til en av legene. Hvem vet jeg ikke, for plassen var for øyeblikket tom. Jeg kunngjorde høyt at hvis de hørte om en som etterlyste kaffekoppen sin, så var den min. Tok med meg koppen, helte ut kaffen og satte koppen min i oppvaskmaskinen.

Håper det er siste gang noen våger stikke av med koppen min!