Jeg blir litt krigersk og får på ny lyst til å ty til kanonene. For i det siste har jeg opplevd flere ganger at noen forsøker å svindle meg, og det gjør meg beint sagt forbanna!

Ok. Det er lenge siden jeg sluttet å la meg hisse opp av mailer fra drøssevis av advokater i Afrika som kunne fortelle meg at jeg hadde arvet penger fra en avdød ukjent slektning, og at penger ville strømme inn på konto bare jeg opplyste dem om kontonummer, pin kode til minibanken og koden til bank-id  samt skonumner og iq.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For det første, sist jeg sjekka i speilet sto det ikke stempla idiot i panna mi.
For det andre, man trenger ikke oppgi pinkode for å få penger inn på konto. Det er når pengene skal strømme ut fra konto det trengs koder. Og når bankene innstendig ber deg om ikke å oppbevare kort og kode sammen, ikke dele koden din med andre etc, hvorfor tror du banken din mener det er helt innafor å sende pinkoden til en ukjent fyr i Afrika som ved hjelp av Google-translate forsøker å innbille deg at han er advokat? Giwe me a break. Er du så dum at du biter på den der, ja da fortjener du nesten å bli svindla.

Jeg lar meg heller ikke narre av alle disse kjekke amerikanerne som kontakter meg på Instagram fordi de har blitt så bergtatt av min blendende skjønnhet (til tross for at jeg ikke har postet en eneste selfie). Når det er sagt stusset jeg litt mer da henvendelsen fra den russiske dama som ville gifte seg med meg dukket opp samme sted. Men jeg lot være å gå i dialog også med henne.

Her om dagen dukket det opp en mail fra Telenor som ba meg innstendig, og innen 12 timer betale de utestående telefonfakturaene. Lystre jeg ikke ordre, ville telefonen eller rettere abonnementet bli stengt.
Jeg stusset litt. Her måtte det være noe galt. Jeg har avtalegiro på telefonregningen. Den har da blitt jevnlig trukket fra kontoen. Jeg viser mailen til Gamle Gubben Grå. Samtidig sjekker jeg mailadressen, “Ligner absolutt ikke på en mailadresse jeg tror tilhører Telenor” sier jeg til Gamle Gubben Grå.  ” Og så har jo du abonnementet på telefon hos Telia…” sier den kloke mannen min. Og dermed havnet den mailen og i søppelposten.

Så var det mailen fra posten.  Og jeg innrømmer at det er vel det nærmeste jeg har vært til å bli skikkeliglurt. For denne holdt jeg på å gå rett på.
Posten meddelte meg at det fantes en pakke til meg som de hadde forsøkt å levere, men det hadde ikke vært noen hjemme. Hvis de skulle komme med pakken en gang til måtte jeg betale inn 27 kroner for å få pakken brakt hjem til meg.
27 kroner er en så liten sum, at varselklokkene ikke ringer.  Men likevel var det noen detaljer som fikk meg til å tenke meg om to ganger før jeg tok frem bankkortet.
Det hadde vært folk hjemme hele døgnet de siste dagene, og med en hund i huset får vi beskjed når noen entrer gårdsplassen.
Jeg ventet ikke noen pakke.
Akkurat det var jeg ikke så sikker på om holdt som argument.  Jeg husker at jeg for noen år siden fikk sms på sms med beskjed om at et budfirma hadde en pakke de skulle levere til meg, og ønsket å avtale tidspunkt for levering.  jeg ventet heller ikke da noen pakke, og neglisjerte sms og mailer. I flere dager, uker.  Til slutt fikk jeg en litt irritert telefonoppringning for å avtale tidspunkt.  Det viste seg at jeg hadde vunnet i en konkurranse jeg hadde deltatt i på nett og helt glemt.  Men siden da hadde jeg nesten helt sluttet å delta i konkurranser på nett.
Det tredje jeg reagerte på var at det ikke sto noe om hvor jeg eventuelt kunne hente pakken hvis  jeg ikke ville ha den levert hjem til meg.  Vi har jo post i butikk, og det er tre steder pakkene til meg pleier å dukke opp.
Så jeg ignorerte også denne henvendelsen.

Og bra var det.
For i helgen leser jeg  at en som svarte på mailen om de 27 kronene for å få pakken levert hjem plutselig ble trukket for over 1.700 kroner fra en ukjent “nettbutikk”.  Han var blitt svindlet.
Det kunne vært meg.