Da jeg kom hjem fra en travel arbeidsdag fredag kveld stupte jeg overende i skinnsofaen, dro pelspleddet over hodet og ble liggende.  Og hadde det vært opptil meg akkurat da, så kunne jeg ha blitt liggende slik hele helga.
Men jeg hadde ikke ligget under pelspleddet mangeminuttene før Svoger sin bil svingte inn på gårdsplassen.  Det var på tide å pakke sekken og begi seg i vei.

Svoger er en beskjeden mann i sin beste alder. (Vi er like gamle vi to.) Lillebroren til Gamle Gubben Grå er en slik fyr som ikke gjør en flue fortred.  Han er en beskjeden, ugift mann i fast arbeid. Ingen prestisjestilling, bare en helt vanlig jobb som gir tak over hode og mat på bordet.  Han har aldri vært gift, aldri vært i noe langvarig forhold og har ingen barn. Han har ingen stor vennekrets, men drar på noen reiser i ny og ne.  ;em andre blir mer opptatt med familie, barn og barnebarn.  Vi har skjønt at han de par siste årene har begynt å kjede seg mer og mer.  At livet begynner å bli litt kjedelig og grått uten de store høydepunktene.  Han har begynt å bli mer og mer lik en gretten gammel gubbe, eller om ikke gretten så i det minste negativ. Og det kan vi jo ikke ha noe av.  Han er som sagt like ung som meg.  En alder skapt for gode opplevelser.
Så i julegave i år fikk han en 7.sans av oss. I den hadde vi skrevet opp en aktivitet i måneden som vi skulle gjøre sammen.  Og fredag kveld var det tid for Januarmåned sin aktivitet. .  Vi skulle på hyttetur!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så når Svoger kompakket vi ski og ryggsekker i to biler og dro av sted til hytta på fjellet.  Dere vet hytta vår med utedoen langt nede i lia.  Svoger og Yngste Sønn i en bil. Gamle Gubben Grå, hundene og jeg i den andre.  10 mil gjennom vintermørke bygder og så var vi på Bagn hvor vi fylte opp bilene med mat og gode saker før vi fortsatte videre oppover fjellet.
Klokka var 20.45 før vi parkerte utenfor hytta, og nærmere ti innen vi hadde fått bert inn all bagasjen, fyrt  opp i ovnen, og fått laget middag.  Trøndersodd og flatbrød gikk ned på høykant, og kjelen ble skrapt helt rein og så var det snart tid for å krype til køys.

Vi våknet opp til en nokså grå lørdag.  Det sluddet, Yngste Sønn hevdet at det hadde regnet tidlig på morgenen da han hadde vært en tur ute.  Så det ble lang frokost før mannfolka bega seg ut på skitur.
Jeg tok oppvasken, ryddet litt i hytta og token tur med hundene.  Da det var gjort, trampet det på trappa og inn kom Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå. Og jeg som hadde tenkt å slappe av med ei bok.  Nå kunne jeg sikkert glemme det…

Men Yngste Sønn forsvant raskt igjen.  Han hadde ikke fått med seg at Svoger ikke hadde snudd da Gamle Gubben Grå hadde fått nok av skigåing, så han  forsvant for å finne igjen onkelen sin og fortsette skituren.
Litt overraskende at denne Svogeren som lenge har hatet vinteren og skigåing nå plutselig ville gå lenger enn de andre.  Kanskje var han i ferd med å finne tilbake til gamle gleder? For før var han glad i å gå på ski.

Vel, Gamle Gubben Grå bråker ikke stort. Jeg tok en cow-boy-strekk på krakken, og glemte hele boka.
En times tid durte det godt både i kjerringa og ovnen, før stua på nytt ble fylt av liv og leven.
Nå var det og tid for middagslaging.

Vi skulle ha oksesteik.  Og siden hytta kun er utstyrt med tre gassbluss, måtte steika stekes ute på bålpanna.
Det har vi ikke forsøkt før, men med medbragt kokk går det meste.  Så Gamle Gubben Grå fikk ansvaret for steik og saus, så skulle jeg ta meg av poteter og grønnsaker.
Og for et herremåltid det ble!  Både Gamle Gubben Grå og jeg var spente da vi pakket steika ut av aluminiumsfolien og skar den sakte opp.  Ville den ha blitt for brent i kantene men med en rå kjerne? Vi fikk det ikke perfekt til, men ikke langt unna.   Steika var greit gjennomstekt, overhode ikke brent.  Men vi hadde ikke den rosa kjernen vi hadde håpet på. Litt kortere steiketid neste gang.  Og kanskje brune den litt på rista på bålpanna uten folie de sisteminuttene for å få den rette bål-aromaen.  Men vi var godt fornøyde
Sammen med kokte poteter, saus, kokte gulerøtter i alle regnbuens farger og ei stor panne med stekt løk og sopp ble det litt av et måltid.  Svoger holdt seg på magen og klaget over at han var alt for mett da måltidet var omme.  Alltid gøy å lage mat til  Svoger.

Etter middag spilte vi Barrikade. Et brettspill. Gamle Gubben Grå og Svoger spilte på hytta da de var små, og som vi og ungene har spilt på hytta i alle år.  Ja, folk fra min familie som har vært med på hyttetur vet at det kan gå litt friskt for seg, bli litt temperatur når brett og brikker kommer på bordet.  Så også i kveld.  Klokka var over 01 før Yngste Sønn endelig vant og vi kunne krype til køys.

Mildværet hadde fortsatt, og all tråkkinga på stien ned til do og på plassen rundt bålpanna hadde gjort at det var rene skøytebanen å bevege seg utendørs. Folk seila av gårde når de skulle ut på sine små do-turer ut over kvelden og natta.  Og jeg utstyrte meg med både piggsko og skistav for å gå og tisse. Men jeg tror ingen ramla, i det minste var det ingen som innrømte det.

I dag, søndag, våknet vi til sola som steg over øst-åsen og en klar blå himmel.  Det var fremdeles mildt, men det blåste ganske friskt.  Litt vind ingen hindring.  Svoger og Yngste Sønn tok seg en skitur, jeg token tur på beina med hundene og koste meg med oppvasken.  Gamle Gubben Grå måkte snø av hyttetaket, og så var det på tide og pakke og rydde ut av hytta, tørke over gulvene og begi seg på hjemvei.

Vi har hatt ei trivelig helg.  Håper Svoger har kost seg.  Jeg overhørte at han sa til Yngste Sønn at han snart kom oppover igjen en tur for å gå mer på ski.  Det er bra!  Ellers er planen en skøytetur på islagte skogstjern i februar.  Jeg må bare få tak i et par skøyter størrelse 42 før den tid… Svoger påstår at han ikke har skøyter., men det er sikkert noen jeg kan få lånt av.  Skøytetur blir det!