«Religion er som en blind mann, i et sort rom, som ser etter en sort katt som ikke er der, og finner den!»
Sitatet er hentet fra Oscar Wilde – og fra Bunny sin blogg. At Bunny antakeligvis er ateist er greit, folk får ha sin tro eller mangel på tro i fred for meg. Samtidig provoserer sitatet meg. Det sier jo at religion er å tro på noe som ikke finnes, og at hvis man tror at man har funnet det man tror på så er man enten mentalt forstyrret (Har funnet noe som ikke er der, noe som ikke finnes) eller så har man funnet noe annet enn det man lette etter. Noe som er noe helt annet enn det man tror.
For meg som har min barnetro i behold er det lett provoserende å bli fremstilt som mentalt forstyrret. Det er og provoserende at noen hevder at det jeg tror på bare er innbilning.
Du er ikke gal selv om du tror på ting som ikke fins. Du er gal hvis du er alene om det. Der ligger forskjellen på religion og galskap.
Jesus og Muhammed viser at den åndsmakten som heter håp er sterkere enn atommakt og lykkepiller.
Dette sitatet er hentet fra Per Fugelli. Er det så galt å tro på noe som er sterkere enn krigsherrer som utsletter land og byer, som dreper og lemlester? Er det ikke godt å ha en tro, et håp en overbevisning som gjør at en makter å reise seg mot overmakten og sloss for det man tror på? Sloss for frihet. Sloss for fred. Sloss for å bevare sitt land, sin kultur, sin tro.
Er det så galt å tro på noe som gjør at du ikke trenger kjemisk stimuli og medikamenter for å få indre ro?
Det er kun én religion, men det er hundre versjoner av den.
(George Bernard Shaw)
For meg er det ett fett om du tror på Allah eller Gud. Samme hvilken religion man bekjenner seg til så er det når man bryter det ned, troen på noe som er større enn en selv. Troen på at det finnes noe mer enn det man kan ta og føle på. At selv om man er en blind mann i et mørkt rom kan man finne det man leter etter, selv om det er usynlig for de som ikke vil se.
Blaise Pascal skal ha sagt:
Menneskene forakter religionen. De hater den og frykter den skal være sann.
Hvis du i farten ikke helt husker hvem Pascal var skal jeg frisk litt på hukommelsen din. Pascal var en fransk filosof, matematiker og naturforsker. Han levde fra 1623-1662. Pascal la grunnlaget for moderne sannsynlighetsteori. Ifølge Pascal er de høyeste sannheter ikke tilgjengelige for fornuften; de fattes umiddelbart av hjertet.
Moderne sannsynlighetsteori er altså grunnlagt på at det finnes sannheter som ikke er tilgjengelig for fornuft. Sannheter som fattes av hjertet og ikke hjernen.
Kanskje har Pascal rett. Kanskje de som bruker tid på å fremme religionskritikk, er de som frykter at religionen skal være sann. Det de frykter er kanskje at det skal finnes noe som er større enn dem selv, at de ikke er det punktet universet dreier rundt. Frykten for det ukjente. Frykten for det de ikke forstår. Jeg vet ikke. Jeg har min tro, og lever godt med den.
Vår kjære konge er en klok mann. I nyttårstalen i 2012 sa han følgende;
Det som på overflaten kan se ut som religionskonflikt, tror jeg ofte dypest sett handler om hvilken evne man har til å tolerere forskjeller.
Det tror jeg kongen har rett i. Jeg har min tro, at andre tror på noe annet elle ikke tror i det hele tatt er helt greit for meg. Jeg misjonerer ikke. Prøver ikke å dytte min tro på andre. Er det for mye å forlange at andre tolererer det og ikke prøver å dytte sin tro, eller sin tvil på meg?
Salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig som levde fra 1783 til 1872 og som er regnet som den betydeligste personlighet i 1800-tallets danske åndsliv sammen med Søren Kierkegaard har sagt
Erfaring lærer at religionsforfølgelse ikke forminsker, men formerer splid og uenighet i et rike.
Man trenger ikke se lenger enn til Sverige og påskehelgens hendelser før man ser at salige Grundtvig har rett i det. All hets av religion og da spesielt Islam som Rasmus Paludan, Sian og Bunny driver med gjør ikke annet enn å få splid, uenighet, konflikter og opprør til å formere seg. Det handler egentlig ikke om religion eller tro, det handler om å lage splid og uro.
I virkeligheten finnes det like mange religioner som det finnes individer.
Dette sitatet er hentet fra Mahatma Gandhi. Han var en indisk politiker som levde fra 1869 til1948. Mahatma Gandhi er kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia. Han huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelige metoder i den politiske kampen. Gandhi ble betraktet som en mahatma, en ærestittel som betyr «stor sjel».
Mahatma Gandhi var en klok mann. En hver person sin tro, og min tro er ikke noe mer riktig enn din tro.
Et siste sitat helt til slutt. Denne gangen fra Paulo Coelho som er en brasiliansk forfatter som jeg tror fremdeles er blant oss . Håper mine ord får frem noen tanker hos deg som leser.
En ting er å tro at du er på rett vei, noe annet er å tro at din vei er den eneste.
Jeg er enig i at Paludan ganske sikkert ikke er en behagelig person, at det er unødvendig og provoserende det han gjør.
Men jeg synes også det er verdt å merke seg hvordan det protesteres mot det – at det synes å være rettferdiggjort blant veldig mange at den slags symbolhandlinger (koranbrenning, karikaturtegning) kan besvares med vold…
Jeg synes ikke vold og opprør er greit.
At noen sier eller gjør ting som opprører deg er ingen unnskyldning for hærverk, steinkasting og ramponering. Jeg tror og at mesteparten av opprørerne nok ikke var så krenket, men at de tiltrekkes av lysten til å ramponere uavhengig av årsak
“Religion generelt, og den hebraiske mytologi (med sine tre forgreininger) spesielt, er helt eller delvis roten til all verdens ondskap i dag som for 2000 år siden”.
(Gry Henriksen) *hehe*
– I kraft av å være den som vel har gått hardest ut mot religion som sådan (fra mitt ståsted, er kristendom, jødedom & Islam poteto-potato, og jeg står derav heller ikke oppført hverken i noen kristen menighet eller islamsk trosretning), så har jeg kanskje tilføre et ekstra perspektiv i anledning denne tematikken..
– Først & fremst, så kan jeg faktisk (tro det eller ei) avsanne den slutningen som trekkes om at religionsmotstander = ateist. Det er nemlig IKKE tilfelle! Jeg er nemlig åpen for muligheten for at universet kan være skapt og styrt av hva som, med de språkelige begrensninger som foreligger, best kan betegnes som en ‘bevissthet’.. Altså.. Her snakker vi selvsagt om en ‘gud’ som er muliggjort igjennom seriøs vitenskap innen kvantefysikken (quantum mechanics & the string theory [the 11 dimentions]), hvis mulige eksistens (selvsagt) ikke har noe relasjon til de latterlige fantasifostrene som all fornuft skulle tilsi gikk inn i historien sammen med middelalderen. Hva det her eventuelt er snakk om, så befinner denne ‘bevisstheten’¨seg etter alt å dømme i 10-11 dimensjon. Det vil kort fortalt si at ordet bevissthet er av mangel på et bedre ord, for denne vil da være så hinsides utenfor vår hjernekapasitet at en glassmanet etter alt å dømme er langt nærmere å kunne forstå seg på astrofysikk a-la Hawkin & Einstein enn vi er å kunne få det minste snev av forståelse hva denne potensielle eksistensen angår.. Det jeg imidlertid KAN si, er at vi snakker det å ha kontroll over det som er av multivers, tiden kan en kontrollere allerede i den 6, mens en i den 7 og 8 også får servert den uendeligheten som finnes av det vi betegner som alternative virkeligheter..
Kort fortalt.. Universets (og etter alt å dømme multiversets) kreator og styrende kraft, flahser selvsagt ikke rundt der oppe som den langsinte faen som religionene presenterer; Som blir lei seg av utroskap, og at frk. Gry der ute i Melkeveiens ytre gemakker har det med å utvise et relativt friskt språkbruk, osv. – For ikke snakke om det aller latteligste; At denne i overmåte selvgode hårløse primaten skal være kronen på skaperverket! Men like fullt, er det altså blitt avdekket forhold som peker i retning av at det KAN være at det hele styres av en allmektig (i ordets fulle betydning) eksistens, slik at det som skjer dermed har en eller annen ‘mening’.. -Og med dette, så faller en jo vitterlig utenfor ateisme-begrepet 😉
Vel den guden jeg tror på er ikke en gammel mann med eller uten skjegg. Jeg pleier ofte i debatter om kristendommen snakke om Gud som en kvinne. Hvorfor ikke? Jeg tror at Gud er noe åndelig langt over hva vi helt kan forestille oss.
Det å tro på det åndelige og å rette seg etter de religiøse, og moralske levereglene noen har satt i religionens navn er to forskjellige ting. Veldig ofte kan man finne hvis vi snakker om kristendommen bibelsitat man kan bruke for å motbevise mange av de “reglene” som moralens voktere pålegger å komme fra Gud.
Bibelen må og forstås ut fra den tid den er skrevet i. Den er skrevet av mennesker for å forklare religionen for datidens mennesker.