Noen ganger sitter jeg og spinner litt på ideen om å hva som skal til for å gjøre blogg stort igjen.
Jeg tror ikke svaret er å importere rosa-bloggerne og deres stil og temaer. Den tid er forbi. Nå er det som Solliv så dekkende skrev her om dagen.
Vi er nåtidens bloggere – 2023 og vi eier internett!
Og vi er ikke bare rosa, vi er hele regnbuen…
Jeg forsto aldri hvorfor det var så mye penger i blogg på den tiden det virkelig var det. Jeg leste og kommenterte det ene toppblogginnlegget etter det andre fra Sophie Elise og Isabell Raad. Skrev om å spise piller formet som små bamser for å bli brun, om rumpeoperasjoner, om ville fester og stive drinker til lunsj. Men jeg forsto aldri at dette skulle kunne gi bloggerne de millionlønningene de fikk. Jeg fatter det fremdeles ikke.
Nå er det langt mer mangfold på blogg. Du møter relativt mange forskjellige mennesker som lever relativt ulike liv.
Du har Strikkekjerring som driver eget overnattingssted i nord, med litt sang på sykehjem innimellom. Du har Geriatriks som stort sett skriver om ishockey og litt samfunnsrefleksjoner, Du har Laila som skriver om mat. Slik kunne jeg fortsatt. Det er det som er så flott!!! At blogg har noe for alle.
Jeg leser ikke alle bloggene her på plattformen. Det tror jeg det er få som gjør. Vi finner oss noen favoritter som vi føler vi må innom, og så er det noen vi er innom nå og da. Kanskje fordi vi ser en overskrift eller et bilde som lokker oss inn. Kanskje finner vi noe som er så interessant at vi klikker innom neste dag og. Kanskje får vi en ny favoritt. Noen vi har fulgt en stund går vi kanskje litt lei av en eller annen grunn. Klikker ikke inn så ofte lenger. Ting går i perioder. Sånn er det i det minste for meg.
Jeg leser blogg fordi jeg liker mangfoldet. Og så blir man jo kjent med personene bak bloggene på en måte. I det minste det de viser på blogg. Jeg liker mange av de bloggene jeg følger og har fulgt lenge. Ser på de som venner, selv om vi kanskje aldri har møtt hverandre.
Jeg tror at det som kan få blogg til å bli større igjen er å få mennesker som ikke alt er her inne til å få øynene opp for hva blogg er blitt. Det er mange som tror det fremdeles er unge jenter som skriver om sminke og klær, mens sannheten er at det stort sett er voksne kvinner og menn som skriver om de fleste temaene i livet. Det tror jeg vi må få folk til å forstå.
Det hender noen snubler innom en blogg ved et uhell, ble lurt inn via et googlesøk eller noe slikt. Noen finner da det de leser så interessant at de klikker litt rundt på den bloggen og kanskje går inn på blogg.no og leser litt på andre blogger. Jeg traff på ei på torget på lørdag da jeg sto på stand som hadde snublet innom bloggen min på den måten og som nå var fast leser. Å få slike tilbakemeldinger liker jeg.
Det jeg og har fått tilbakemeldinger om fra andre som leser bloggen min sporadisk, men som ikke er blogger selv er at mye her er internt. At man ikke klarer helt å få med seg alt i innleggene hvis man ikke kjenner alle de andre bloggerne her inne. At det noen ganger virker som om vi skriver for en liten intern gjeng som kjenner hverandre. Et lukket samfunn.
Siden jeg jo har hatt det med å kommentere andre blogger både i det vide og brede har jeg tatt til meg den kritikken. Tenkt at den tilbakemeldingen ligger det noe klokt i. Å linke til andre bloggere er helt greit, prøve å få andre til å klikke inn også på den bloggen. Skaffe en kollega et klikk eller tre. Men da må det være på en slik måte at våre egne lesere ikke må lese samtlige innlegg fra denne bloggeren det siste halvåret for liksom å skjønne hva det innlegget de sitter og leser dreier seg om.
Folk her inne får skrive om hva de vil for meg. Jeg hopper galant over det jeg ikke finner interesse av å lese. Ukemenyer og ishockey er for eksempel ikke helt mine favoritt-temaer. Men jeg tror bare at vi alle er tjent med å skrive innlegg som får leserne til å vende tilbake til bloggen vår og gjerne andre blogger. Da må vi ikke fremstå som om vi bare skriver for den lille klikke her inne, men for et litt større publikum.
Jeg tror og vi alle er tjent med å slutte med interne stridigheter og skitkasting. Jeg tror det er smartere å se på hverandre som kollegaer enn som fiender. Gjerne med litt intern kappestrid, konkurranse om topplasseringa. Jobbe litt for å få til de virkelig gode innleggene. De som leserne vil ha. Men heller heie hverandre frem enn å tråkke hverandre ned.
Dette er bare noen kjerringtanker jeg fikk etter å ha lest Monica sitt innlegg. Men som med de fleste kjerringtanker synes jeg det er relativt fornuftig reflektert.
Det er bare “sekunder” om å gjøre før mediegiganten Egmont legger ned Blogg.no i nåværende form. Gjenoppstår som Influncer.no. Samme som reality programmet, fra Bloggerne til Influencerne og Blogg awords til Influencer Awords. Og annonsørene vil igjen strømme til plattformen. Fordi de treffer målgruppen. Jenter fra sånn ca 14 og opptil noen og tyve. Alt handler om penger for Egmont. Dette har jeg fra nesten sikre kilder. 😉
Jeg tror at hvis Egmont tenker penger så har kjerringer på40+ langt bedre økonomi enn jenter på 20-.
Det handler vel mer om hva vi bruker penger på. Mistenker at målgruppen 18 til sånn ca noen og tretti bruker atskillig mer enn 40 + av milliardomsetningen av “skjønnhets” produkter. Samtidig som Egmont tjener penger på klikk på GoogleAds annonser. 40+ er vel heller ikke de ivrigste der heller 😉
Egmont må selvsagt tilpasse annonsørene sine etter målgruppen.
Mat, turopplevelser og diverse friluftsutstyr for eksempel
Jeg er så enig med deg.
Disse evigvarende “konfliktene” ødelegger bare for alle.
Jeg tenker også at blogg.no har en oppryddings jobb foran seg, det skjer mye på denne plattformen som burde blitt slått ned på for lenge siden.
Vi er tross alt kollegaer her inne
De rydder nok etter beste evne.
Leste Solliv sitt blogginnlegg, og syntes det var kjempebra skrevet 😊
Det er nemlig mangfoldet av alle de forskjellige bloggerne som finnes som er blogg.no. Det er nettopp de forskjellene og mangfoldene som er blogg.
Som du sier finner vi oss favorittbloggere vi leser. Noen av oss har jo også truffet hverandre, og da tror jeg at man får et mer personlig samhold via bloggene våre. Man har da et ansikt å forholde seg til. Ikke bare et nicknavn.
Jeg er helt enig. Du har helt rett i at det er lurt å slutte med interne stridigheter, og heller se på hverandre som kollegaer. Om det er for mye interne stridigheter tror jeg de utenfra som leser blogg vil reagere og synes det ikke er så koselig å lese.
Vi kan jo bare huske tilbake da en viss “synsk” blogger, en voksen blogger som var opptatt av å fremme bruk av restylane og botox og en voksen blogger som var kjent for å åpne og slette blogger like ofte som det vi andre skiftet truser brukte blogg shouten til å krangle med hverandre med store overskrifter. Jo da, lesere fikk dem på den måten, men lesere som fulgte med fra sidelinjen med popcorn i skålen.
De hadde blokkert hverandre på bloggene sine slik at ingen av dem kunne kommentere på hverandres blogger. Det var virkelig utrivelig stemning på blogg.no den gangen, og særlig blant 40+ bloggerne.
Vi var flere bloggere som sa i fra til ledelsen i blogg.no, og blogg.no gikk og blokkerte dem fra å bruke shoutfunksjonen.
Selv så kjenner jeg at jeg legger begrensninger på meg selv. Har lyst til å skrive mer om temaer jeg er engasjert i, men tør ikke slippe meg helt løs. Jeg er livredd for at innlegget skal bli misforstått og at kanskje noen tolker innlegget som mobbing og hat. Det er det siste jeg vil på bloggen min.
Da blogg.no la om bloggplattformen var det jo en god del bloggere som hadde fortjent plass her som dessverre ikke fikk følge med over. Det husker jeg var mange som diskuterte. Flere måtte jobbe seg inn igjen via miniblogg. Tror egentlig dette ødela en del for blogg.no som folk kjente blogg.
Selv fikk jeg være med direkte over, og jeg følte det som en stor ære noe som betyr at jeg ønsker å legge ned litt mer innsats gjennom bloggen min ved å holde bloggen min aktiv.
I dag kan man jo søke om å få lov til å blogge her inne. Met en slik for for bloggopptak bør man i hvert fall vite at man virkelig ønsker å blogge når man til og med må søke!
Blogg som fenomen er jo en eldre form form sosial medie. Blogg ble jo skapt som en fortsettelse fra hjemmesider hvor det var gjestebok man kunne signere og skrive i til den som eide hjemmesiden. Etter hvert ble dette en kommunikasjonsform. Dermed ble blogg som vi kjenner det i dag skapt.
En fra Trondheim skrev en masteroppgave om blogging som fenomen, og jeg var en av hans intervjuekandidater. Veldig spennende for øvrig å være med på. Husker ikke når dette var, men mange av oss som blogger på blogg.no var med og ble intervjuet. Jeg har lest oppgaven hans, og den er spennende å lese. Da lærte jeg mye om det med blogging som fenomen.
Skulle blogg forsvinne så får man satse på YouTube, TikTok, Instagram eller snap chat 😊
Dette ble en lang kjedelig kommentar, men litt av mine tanker.
Ønsker deg en riktig fin septembertorsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Du skriver mye klokt. Den synske ble jeg først kjent med i kommentarfeltet mitt.
Jeg undres. Kan det være at Blogg
No har startet oppryddingen? Etter press fra eieren Egmont
Og ikke minst fra seriøse annonsører som ikke vil assosieres med ekstreme ytre høyre og konsprasjonsfolk.
Tror ikke det..
Før leste alle unge blogg, da det var unge som blogget. Ingen unge gidder å lese “gæmlis”-blogger 😀 Og jeg tror ikke voksne folk over 40 er så gira på sosiale medier som de yngre. Så uansett hva vi skriver om så tror jeg ikke det kommer horder med nye voksne til en blogg-plattform. Det er hva JEG tror. Men hvem vet. Jeg prøver å ikke skrive internt, selv om jeg av og til linker eller forteller om et blogg-treff, prøver å være variert, uti fra hva mitt hode liker å skrive om da så klart. Jeg tror skriftlig medier kan romme så mye morsomt, og jeg har prøvd det meste. Jeg har ikke særlig tro på diskusjoner med høy temperatur på nett, uansett hvor det måtte befinne seg, pga at skrift mangler så mange nyanser som trengs i en diskusjon. Det mener JEG. Vi får se hva det blir med denne plattformen. AT det skjer noe er det ingen tvil om.
Jeg tror folk på 40 + kan ha glede av blogg på en helt annen måte enn de unge. Jeg tror ikke vi vil dyrke hverandre på samme måte, eller bli stjerner på samme måte. Men at platformen fremdeles har et potensial det mener jeg.
Så du meldingen som ble sendt til hver og en av oss?
Det synes jeg var positivt.
Takk for link, forandring fryder tenker jeg.
Ja jeg så meldingen. Jeg opplevde den som positiv.