I dag var det tid for det årlige påskeskirennet i slekta. Eller påskekirenn  og påskeskirenn. Vi kan jo ikke samle hele slekta oppe på den 50 år gamle familiehytta i disse corona-tider.  Så det tradisjonelle null-løpet skulle foregå hjemme hos hver enkelt husstand.

Vi skulle løpe 2×3 ganger rundt huset og forsøke å få de første 3 rundene til å gå like raskt som de 3 siste rundene. Jeg tror ingen av oss har snø rundt husene våre, så ingen gikk på ski. En grandnevø på snart 6 brukte sykkel.  Alt foregikk selvsagt over video-chat.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg satte på meg hønelua og vandret fornøyd av sted. På de tre siste rundene dannet Yngste og Eldste Sønn høylytt heiagjeng på terrassen. Yngste Sønn utkledd som påskeharen.  Vi bør i et relativt tett befolket boligfelt, så innen jeg fullførte hadde jeg fått mer publikum. 2 småjenter med sykkel fra nabolaget sto med store øyne og fulgte med. Sikkert relativt sikre på at nå har det rabla skikkelig for vi tykke kjerringa i det røde huset. Jeg hadde bare 3 sekunders differanse på de to omgangene mine, men vant desverre ikke vandre-høna  dette året heller.

Neste oppgave var å lage noe kreativt. Ta bilde av det og sende til de andre. Et kreativt innslag fra hver husstand. Jeg fikk forhandlet meg til at vi kunne få levere to kreative bidrag fra vår familie. Jeg har alltid vært elendig på gruppearbeid. Så når jeg ble nedstemt av de andre her i huset når jeg mente vi skulle lage flygende høne  lagde jeg den alene.

Jeg tok påskehøna som til vanlig sitter i en av kurvstolene på trammen og surret henne fast til sopelimen jeg kjøpte på Fretex en stund før påske. Så var det bare å få høna til å fly…..

Jeg testa på bringebærhekken, eller bringen som vi sier her.  Men høna hadde ikke helt balansen inne….

Etterhvert gikk det bedre. En påskehøne-heks på vei til Bloksberg!

Men fremdeles var jeg ikke helt fornøyd.  Hekser som flyr til Bloksberg har gjerne med seg både ei svart katte og en kaffekjele.

Jeg festet på en kurv med påskeegg. Oppe i kurven satte jeg Vinhøna. Den er litt slapp for tiden. Føler at dagen, (eller var det magen?) mangler innhold.  Hun ville ha godt av en tur.  Men da ble sopelimen for tung og holdt på å styrte, så Vinhøna og kurven med påskeeggene måtte bli hjemme.

Da balasten var borte fløy høna fornøyd over syrinen og forsvant i det fjerne.

Jeg er usikker på om naboene syntes jeg virket mer normal mens jeg gikk rundt i hagen og lekte meg med høne og sopelime. Men jeg hadde det utrolig gøy.

Desverre vant jeg heller ikke den kreative delen.  Det er ikke høner, men derimot påskeharer som er greia i år.  Hele tre av bidragene som kom inn dreide seg om påskeharer.  Høna ble så fornærmet at den fremdeles sitter oppe i syrinen og furter.

Neste øvelse var Quiz. Jeg tok med meg Eldste Sønn på lager mitt. Jeg vet få som er så gode på quiz som han. Men det må ha vært noe galt med spørsmålene, for vi kom på sisteplass.

Når alle øvelser var unnagjort og behørig kommentert i storfamiliechatten, dro Yngste Sønn, Datteren og jeg en tur ut til Høvdingen. Jeg hadde et siste påskeegg jeg skulle gi bort.  Vi dro også en tur opp til Damtjern, der påskeskirennet skulle ha vært hvis verden var normal.  Ingen påske uten! Og for bare å understreke det. Hytta ligger i egen kommune, og vi overnattet ikke. Bare dokumenterte at vi hadde vært der også i år.