Hva brukte jeg egentlig gårsdagen til? Kanskje ikke alt for mye, men det var ikke kun sløving på sofaen.  Både vaskefilla og vaskemaskin fikk kjørt seg. Middag på bordet ble det og.
Strikkepinnene og snøskuffa fikk hvile. Men jeg hører de spår snø til kvelden og natta. Min helt klare beskjed er at det er nok nå!

Vi tenker ikke mer på snøen som faller til natta. Det er jo ikke sikkert det blir noe av. Har da hendt før at meteorologen tar feil. La oss heller snakke om noe jeg overhode ikke har greie på. La oss snakke om ishockey.
Jeg gleder meg selvsagt over at Ringerike klarte å beholde plassen i Fjordkraftligaen.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Fjordkraftligaen skal visst ikke hete Fjodkraftligaen til neste år leser jeg inne hos Geriatriks. Det er jo der jeg finner all min kunnskap om ishockey. Det er vel noen andre som skal inn på sponsorsida.
Det der er sånn jeg ikke forstår. Hvorfor kan ikke første divisjon være førstedivisjon og ikke andredivisjon? Altså at den øverste ligaen er 1. divisjon og den neste andre divisjon? Hadde jo vært litt mer logisk enn slik det er nå.  Det gjelder ikke bare ishockey. Det er jo slik i fotball og, og sikkert flere lagidretter.
Ja, jeg skjønner at det har noe med sponsorer å gjøre. Men må man døpe om hele ligaen etter hvem som betaler mest?

Når det kommer til penger og ishockey er det mer jeg ikke forstår, og akkurat her blir jeg ikke klokere av å lese Geriatriks. I det minste får jeg flere spørsmål etter å ha lest innlegget hans.
Nå har lagene spilt alle kampene i ligaen og de kvalifiseringskampene man skal. Man har funnet ut hvilke lag som er gode nok til å spille i samme liga/divisjon til neste år og hvem som skal rykke opp og ned. Så langt henger jeg med.
Jeg forstår at spillere kan forlate laget og gå til andre lag som betaler mer eller gir bedre betingelser. Og jeg skjønner at økonomien i klubben avgjør hvor dypt ned i lommeboka man kan stikke hånda for å lokke til seg de beste spillerne. At den spillerstallen man har i dag, i slutten av sesongen ikke nødvendigvis er den samme som man har når sesongen starter en gang til høsten.
Men det virker som om klubbene må ha en slags økonomisk garanti for å få lov til å spille i øverste liga. At hvis klubben ikke har de økonomiske musklene som skal til så får de ikke spille i den ligaen. Selv om de har kvalifisert seg. Og at dårligere lag som ikke har kvalifisert seg da rykker opp. At det er penger og ikke prestasjoner som avgjør hvilke lag som spiller i øverste liga.
I mine øyne blir det helt feil.

Og når vi er inne på idrett og penger. Før, i gamle dager, da jeg var ung sponset og firmaer i nærmiljøet de lokale idrettslagene. De fikk navnene sine på reklameplakatene langs kanten av banen. Det å sponse, støtte idretten var noe man gjorde fordi man ønsket å gi noe tilbake til nærmiljøet eller støtte klubben i sitt hjerte.
Nå forlanger man ligaer eller hele stadioner oppkalt etter seg. Skal du på fotballkamp på for eksempel Hønefoss må du ikke lete deg frem til Hønefoss fotballbane, men AKA-arena. Og slik er det i andre byer og. Det er Colourline-arena. Røkke-støkke og jeg vet ikke hva.
Det er ikke et norsk fenomen. Glazer familien la nylig fotballklubben Manchester United ut til salg. Prisen antar man vil lande på rundt 74 milliarder norske kroner. Der nøyer man seg ikke med å sponse bygging av idrettsbaner å få de oppkalt etter firmaet sitt. Der kjøper man hele klubber og lag.
Plutselig er ikke spillerne og trenerne de viktigste menneskene for et lags fremtid, men de som klarer å få til de beste sponsoravtalene eller den høyeste prisen ved salg av så vel enkeltspillere som hele lag.
Det er altså penger og ikke prestasjoner som styrer idretten. Er det bare jeg som finner det helt feil?

Vi hopper oppover på lista.  Da kommer vi til et tema som muligens kunne trengt litt sponsorpenger. Behandlingstilbud innen rus og psykiatri.
Nå er jeg i grunn i mot privatisering av helsetjenester, men at fagfeltet kunne trengt mer penger er det ikke tvil om.

Mer penger og mer åpenhet. Selv nå i 2023 er det mange som ikke vil innrømme at de selv eller noen i deres familie kan ha psykiske sykdom.
Mange rangerer sykdommer. Kreft står høyt i kurs, både å kurrere, og å høste medfølelse. Andre sykdommer kommer lenger ned på prioriteringslista, spesielt når det gjelder tildeling av forskningsmidler men kanskje og i “status”.  Nederst, i det minste på “statuslista” står psykisk sykdom.
“Den gylne regel” tilsier at man skal ha hatt mer vekst i psykiatrien enn i somatikken de siste ti åra (minst). Så strides de lærde om det virkelig har vært slik.

Litt usikker på om vi fremdeles er på temaet psykisk sykdom når vi hopper et hakk oppover på bloggtopplista. Norge og verdens nytt skriver om Julia Wandelt (21) som hevder at hun er savnede Madeleine McCann (3), som forsvant fra rommet der hun lå og sov på ferie i Praia da Luz i Portugal 3.mai 2007. Nå skal Julia delta på talkshowet til “Dr. Phil” borte i USA.
Interessant sak. Hvis Julia er Madeleine er det jo fantastisk. Hvis ikke? Ja, da vet jeg ikke om det er så bra at denne saken får så stor oppmerksomhet som det den har fått.
Får i det minste håpe at Julia selv nyter godt av de pengene som nå garantert renner inn etter som historien blir “solgt” til forskjellige kanaler, og at det ikke er denne privatetterforsker og medium, Fia Johansson som gjør seg rik på en ung kvinne som kanskje sliter psykisk og leter etter sin identitet.

Jeg skulle til å si at i dag leverer bloggtopplista, men der dukker den første ukemenyen opp. *sukk*.
Vi hadde wok i går. I dag skal vi ha Asiatisk laks med ris og salat.

Humøret bedres igjen da jeg klikker meg inn hos Vibbedille. Sjekk denne jakka! Det er like før jeg får tak i slike tusjer og kaster meg over olajakka til Gamle Gubben Grå. Tenk å dekorere den med fugler og blomsterranker omtrent som inne på den rosa gjestedoen. Da tipper jeg det vil bli månelyst her i Drømmehuset.  Vel det er vel bra med litt liv og røre?

Nok en ukemeny. Vi hopper raskt videre. Hopper og galant over det gamle outfitinnlegget som også i dag innehar fjerdeplassen uten at bloggeren har fornyet seg den siste halvannen uka.

Hopper helt til Mamma på hjul hvor jeg leser innlegget mens tårene brenner i øyekroken. Kjærligheten mellom de to, mann og kone, den er så sterk så fin. Jeg føler så med de, begge to. Noen ganger er livet så utrolig urettferdig.

Øverst på bloggtoppen troner som vanlig Tom. Denne gangen byr han på panert torsk og stekte poteter. Utrolig hva som kan føre deg til toppen av bloggtopplista.