I dag var det sol og et deilig høstvær. Så i dag var det klart vi måtte ut på tur.  Etter litt rådslaging ble vi enige om å gå Pilegrimsleden fra  Norderhov til Haug.  Det er en fin tur på litt over 5 km.

Vi parkerte bilen til Gamle Gubben Grå ved Haugsbygd kirke, og så kjørte vi ned til Norderhov kirke med min bil og startet turen der.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

På Norderhov, eller opprinnelig Njardarhov, guden Njords hov, møtes hedensk og kristen middelalder. Norderhov er ett av flere eksempel på at det ble bygd kirke i nærheten av det gamle kultstedet. En regner at Norderhov kirke ble bygd sist på 1100-tallet. Og Norderhov er den kirken hvor jeg er døpt og konfirmert.  Tok ikke noen bilder av Norderhov kirke i dag. Det så ut som det var gudstjeneste der.

Vi parkerte ved den nedlagte Kirkeskolen, og tok gangveien forbi Eplehagen og opp til Hesselbergtoppen.

Jeg fortalte Gamle Gubben Grå om Norderhov At det har vært et religiøst samlingssted i lange tider og at det ser en også av de store gravfeltene fra jernalderen på Trygstad, Tandbergmoen og Stavhella.

Ringåsen ligger i øst, her finnes også gravhauger. På gården Veisten ble en svær gravhaug åpnet i 1713 iflg. fogden Iver Wiel. I gravkammeret lå levninger etter en stor person.

Veisten er gården farfaren min kom fra, noe Gamle Gubben Grå helt klart har fått med seg etter over 30 år sammen med slekta mi. Vi er gode på, og stolte av anetreet.

Gamle Gubben Grå sin litt tørre kommentar til det gravfunnet av en stor person på slektsgården var at det vel lå til slekta å være litt stor… Og så pekte han på magen min…  Tosk! Det var sikkert snakk om stor på en helt annen måte..

God Wiel var fogd på Ringerike og i Hallingdal fra 1736 til sin død i 1756. Han er mest kjent fordi han skrev verket Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi.   I denne bygdebeskrivelsen skriver han ned en del verdifulle historiske opplysninger for det meste om  distriktets  oldsaker. Han hadde sikkert peiling på det han skrev om, når han skrev om den store mannen i gravhauger på slektsgården.

Jeg måtte jo søke litt på nett da jeg kom hjem. For denne gravhauger og “den store mannen” på Veisten er liksom en del av slektshistoria jeg ikke kan helt på rams. Farfar forlot gården. Og det ble noe uvennskap innad i slekta som gjorde at kontakten liksom ikke alltid har vært der. Selv om det før lengst er rettet opp, har jeg noen hull i slektshistoria rundt Veisten.

Desverre hadde Gamle Gubben Grå rett denne gangen og. Utrolig irriterende, og jeg er usikker på om jeg gidder å fortelle han det.

For det var ikke nødvendigvis en høvding-grav de hadde gravd opp der på 1700 tallet.  Det vogd Wiel skrev  skildrer et funn i en gravhaug på gården Veisten, der man støtte på

”lange Been, som Arme-, Laar- og Læggebeen af et Menneske; men samme vare saa store, at de ikke havde seet deres Lige”.

I følge kilder jeg finner på internett var det vanlig på 1700-tallet å grave opp kjempe-mennesker.  Det var en temmelig vanlig oppfatning, blant leg og lærd, at fortidens helter hadde vært av overmenneskelige dimensjoner. Det skyldes ikke minst at slik informasjon var direkte relevant for den lærde samtidens euhemeristiske oppfatninger, som blant annet hevdet at den norrøne mytologens jotner faktisk hadde vært Skandinavias urbefolkning.

Jeg tviler sterkt på om jeg vil fortelle disse opplysningene til Gamle Gubben Grå. Han har lenge trodd fullt og fast på at jeg er ei heks. Jeg behøver ikke fortelle han at jeg stammer fra et troll (jotne) i tillegg.

Litt ovenfor Hesselbergtoppen tar Pilegrimsleden av fra hovedveien og følger den gamle ferdselsvegen fra middelalderen. På toppen av bakken kommer vi til Stavhella. På Stavhella er det registret minst 25 rundhauger fra yngre jernalder, år 600-1000.

Et par hundre meter vest for Stavhella lå på1200 tallet en kirke som ble kalt Tanberg kirke.  Det må Googles litt.  Det var en såkalt “privat kirke” som tilhørte Tandbergslekta, en mektig slekt på Tandberg-gårdene. Kirken ble nedlagt i 1304.  Da erklærer kongen at det gods som de hadde gitt sine hirdprester, og som sogneprestene senere hadde hatt inntektene av, nå skal legges til kongens Mariakirke i Oslo. Her skal det opprettes et alter hvor det skal leses sjelemesser for Tanberg-mennene. Historien om kirkenedleggelsene, som har sin bakgrunn i at representanter for den mektige Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset, gjør det klart at det har vært en privatkirke en steinkirke med egen prest på gården Tanberg før 1304. Kirkegodset ligger i dag fremdeles i Mariakirken i Oslo. Om det fremdeles er et alternativt der for Tandbergmennene er jeg mer usikker på.

Tanberg-kirken hadde også kirkegård med graver. Både på 1700 og 1800 tallet ble det funnet bevis på at det hadde vært graver på Tandberg-gårdene. Både beinrester og runrsteiner som helt klart hadde vært gravsteiner. Den ene bevarte runestenen er en ca. 1,93 m lang, 0,46 m bred og 0,21 m tykk helle med innskriften «Her hviler Gudtorm Sleiker. Lillegangdag er hans dødsdag». Det dreier seg altså om en gravsten. Hvor denne gravsteinen er i dag vet jeg ikke. Fant ikke ut på nettet.

Vel vi gikk over Tandbergmoen, men ikke i retning Tandberg-gårdene. Vi fortsatte langs østsiden av jordene i retning Sætrang-gårdene.

På Sætrang sto det tidligere en runrstein kalt “Sætrangsgråen”  men den måtte flyttes fordi det ble så mye tråkk i hagen på gården. Tråkk av folk som ville se steinen, men og avskattejegere på leting etter en sagnomsust skatt som skulle være gravd ned ved steinen.

I følge sagnet måtte den som ville finne gullskatten som skulle ligge under steinen grave ved steinen tre torsdagsnetter på rad. Slik kan det jo fort bli litt folksomt av.

Når jeg forteller dette til Gamle Gubben Grå lurer han på Hvor det ble av steinen. Jeg blir svar skyldig, men lover å se om jeg kan finne det ut når vi kommer hjem.

Jeg er usikker. Men det kan se ut som om den står på ei døs på en åker ett eller annet sted på gården.