I påsken har jeg lest Primstaven viser vei av Ole J. Andersen. Jeg har skrevet litt om bakgrunnen for at jeg valgte denne boka som årets påskekrim i et tidligere innlegg. Nå har jeg tenkt å skrive om selve boka.

Jeg må faktisk tenke litt for å huske hva som skjer først, for det er en handlingsmettet historie. Men la oss si at det starter med at en kvinne blir overfalt i Veien kulturminnepark og at direktøren for den samme kulturminneparken blir funnet død på sitt kontor. Etter det utvikler historien seg slik at jeg til tider hadde problemer med å legge fra meg boka.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Veien kulturminnepark er et virkelig sted på Ringerike som jeg har besøkt flere ganger. Jeg tror det blir en stund til jeg går der i mørket igjen.

Handlingen spinner rundt kulturminneparken, museet som ligger i parken og de ansatte som arbeider der. Andersen klarer å lage en historie hvor nåtid og fjern fortid veves sammen på en måte som skaper både mystikk og spenning. Samtidig har historien troverdighet.

Ole Johan Andersen har vært i politiet i 40 år før han ble pensjonist. Det gjør politiarbeidet til de to pensjonerte etterforskerne Koivo og Håkonsen litt kjedeligere og ikke så actionfylt som det er i en del andre krimbøker. Men det gjør det og mer troverdig og realistisk. Mer Derrick enn Harry Hole. Likevel mer enn nok handling. Som sagt, jeg hadde til tider vanskeligheter med å legge fra meg boka.

Storyen er god. Mange tråder som veves sammen til en realistisk løsning. Forfatteren har mye kunnskap både om historie og rus-kriminalitet.  Det løfter historien. Jeg synes og at det er et smart grep at Ole Johan Andersen nå endelig har latt Koivo og Håkonsen få gå av med pensjon og nå bare er leid inn av politiet som etterforskere. Det kan nok være med på å forklare en del av de detaljene som irriterer meg i boka. Som at Koivo samler inn DNA-prøver fra de ansatte på museet to ganger.

Andersen kan fremdeles bli flinkere til å skildre stemninger og følelser. Det ville løftet historien.  Men alt i alt en god krim jeg kan anbefale andre å lese.