Det å leve sammen med Gamle Gubben Grå kan ha sine utfordringer.  Snill og grei er han og finner seg stort sett i Kjerringas mange sprøe ideer. Men like fult noen ganger kan han sette gråe hår i hodet mitt, føre til blodtrykksheving, og som i går nesten sørge for at Kjerringa pådrar seg lungebetennelse.

Vi kvittet oss jo med Lille Bille i fjor en gang. Det var luksus å ha to biler når vi begge går mye hjemme. Livet vårt lar seg lett administrere med en bil på deling.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Stort sett fungerer det sånn at jeg har privatsjåfør, eller støttekontakt som de i Rødt sier. Gamle Gubben Grå kjører og henter meg når jeg skal på noe, og så gjør han sine ærend samtidig.
Nå som det har vært glatt og vinter har ordningen passet meg utmerket. Jeg blir kjørt til døra. Slipper å lete etter parkeringsplasser eller forsere glatte parkeringsplasser, gater og fortau.

Noen ganger, som i går, får det nesten Kjerringa til å gå ut av sitt gode skinn. Både av sinne og engstelse.

Jeg skulle på et møte på Rådhuset klokka 14. Det skulle vare til klokka 16 i følge agendaen. Dette er et utvalg jeg ikke har sittet i så lenge. Men jeg tolket agendaen dit at dette kunne bli et raskt og effektivt møte. I tillegg var det noen kommunalt ansatte med i møtet i kraft av sin stilling. De pleier ofte å ha arbeidsdag til klokka 15.30, og følgelig ofte ønske å avslutte møtet til den tid. Du vet rekke eget program og privatliv som henting i barnehage og SFO, lage middag, kjøre på aktiviteter…

Så da jeg hoppet ut av bilen utenfor Rådhuset sa jeg til Gamle Gubben Grå at møtet sikkert kom til å være slutt rundt 15.30. Jeg gjorde han og veldig oppmerksom på at jeg hadde glemt igjen telefonen min hjemme, så han måtte komme og hente meg og ikke vente på at jeg sendte melding eller ringte.
Når jeg ikke aner hvor lenge møtene mine varer pleier jeg å sende melding når møtet går mot slutten slik at han kan plukke meg opp.

Møtet var ikke slutt 15.30. Det var ikke slutt 16.00 heller. Først når klokka nærmet seg 16.30 begynte vi å nærme oss siste punkt på agendaen. Da tok vi en debatt på om vi skulle utsette den saken til neste møte eller fortsette de rundt 20-25 minuttene den fort ville ta. Jeg tenkte på Gamle Gubben Grå som ventet utenfor og var ganske tydelig på at jeg mente vi burde avslutte og så sette av bedre tid på neste møte. De fleste støttet meg på det. Det hadde i grunn alt vært oppe til diskusjon i møtet.

Jeg fortet meg ut, og tror jeg var første mann ut døra.
Men var det noen bil eller Gamle Gubben Grå der? Niks.
Gamle Gubben Grå er ikke så veldig flink til å passe tiden. Når jeg hadde sagt 15.30 kunne han fort kommet 15.40 eller 15.45. Jeg har sikkert brukt timer opp gjennom årene på å vente på han. Kanskje flere døgn hvis jeg summerer all tiden jeg har brukt på å vente i løpet av 34 år.
Men nå var klokka 16.30 og kanskje vel så det. Jeg hadde som sagt ikke mobil, men rådhusklokka viste da jeg sjekket den etter en stund litt over 16.30. Det var en time siden jeg sa han skulle være der. Det var litt rart, selv til å være Gamle Gubben Grå.

Rådhusklokka ble 16.45 og den ble 17.00. Ingen Gamle Gubben Grå dukket opp.
Til tross for at jeg var rødglødende sint begynte jeg og å fryse. Det er kaldt å stå rett ved elva og vente en halvtime i februar. Spesielt når man forventer å gå fra bil til møterom og har latt vinterjakka bli hjemme.
I tillegg begynte jeg å bli urolig.
Kunne noe ha skjedd med Gamle Gubben Grå? Han ville jo ikke få gitt meg beskjed siden jeg ikke hadde telefon.

Jeg begynte å speide etter kjente som jeg kunne spørre om å få låne telefonen til og ringe Gubben.
Men de fleste hadde forlatt Rådhuset nå som klokka var nærmere 17. I mitt stille sinn kunne jeg og nesten gi Rådmann rett i hans teori om at rådhuset ligger for langt fra sentrum, da det ikke var et yrende folkeliv på fortauet forbi rådhuset heller.

Endelig, litt over klokka 17 så jeg en kjent bil komme kjørende over Kvernbergsund bru og blinke inn foran rådhuset.
Lettelse var nok det jeg følte mest, selv om sinnet ikke hadde forlatt meg helt.

Hvilken forklaring Gamle Gubben Grå kom med?
Han påstår at han hadde vært der i god tid før 15.30. Sittet lydig og ventet. Klokka ble både 15.30 og 16.00 og ingen kjerring dukket opp. Når klokka nærmet seg 16.30 hadde han konkludert med at jeg sikkert hadde fått sitte på med noen hjem, og så dro han hjem til Drømmehuset.
Bevis for at han hadde vært hjemme var at han overrakte meg mobilen min med en gang jeg satte meg inn i bilen. Han regnet vel med at savnet av telefonen var større enn savnet av Gubben.
Når jeg ikke så overraskende ikke var hjemme, og heller ikke dukket opp der, ja da kom han jo ned igjen og hentet meg. Hva var det jeg hisset meg opp etter?

Jeg hadde jo ikke latt noen aldre kjøre meg hjem klokka 15 hvis jeg hadde avtalt at Gamle Gubben Grå skulle hente meg 15.30. Logikken til den Gubben er ikke alltid like lett å forstå seg på.

Nå sitter jeg snufsete og småforkjølet under et pledd mens jeg koser meg med tekopp og tastatur. Hvis jeg får lungebetennelse nå så er det Gamle Gubben Grå sin skyld….