Gulv har blitt vasket og jeg har vært ute på terrassen og feid vekk hauger med barnåler etter et juletre noen mellomlagret der ute. Ikke tvil om at kjerringa er i ferd med å kvikne til.

Jeg går i en heftig debatt med ei dame på radioen som frydefult og med små-latter forteller at nå går styringsrenta opp og vi med huslån kan vente oss opp til 7 renteøkninger innen vi sender tusenvis av nyttårsraketter mot himmelen (Ja de av oss som fremdeles har råd til det). Hun kommer med direkte feilinformasjon. Hun sier at lønnsveksten har vært større enn prisveksten de siste åra. Ja, for de i finansnæringen stemmer det. Men for store grupper av oss som liker å se på oss selv som “vanlige folk” sånn som radiografer, lærere og sykepleiere har det vært omvendt. Altså at vi har hatt en negativ lønnsvekst. En lønnsvekst som er lavere enn prisveksten de ro siste årene.  Vi har altså de to siste årene fått dårligere kjøpekraft. Det hadde vi fått lenge før prisen på strøm, drivstoff og mat steg betraktelig.  Og nå altså renteøkning annenhver måned eller så resten av året.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I 1998 kjøpte vi huset i skogen.  Da vi ordnet med den finansieringen var renta relativt lav og vi skulle betale i underkant av 3.000 kroner i måneden i renter og avdrag. Det kan høres lavt ut i dag, men både boligpriser og lønninger lå på et helt annet nivå enn i dag.  Huset kostet 550.000, og årslønna mi som radiograf lå vel på rundt 200.000 før ubekvemstillegg og overtid.  Vi hadde to barn i barnehage og ei skolejente og jeg beregnet at vi kunne klare en renteøkning som medførte at vi kunne betale opp til 4.000 kroner i måneden greit.

I løpet av det første drøye året vi bodde i huset steg renta nesten hver måned. Akkurat slik man varsler at det vil skje nå. Til slutt passerte de månedlige utgiftene til boliglånet 7 000 kroner.  Altsåmer enn en dobling av utgiftene fra vi tok opp lånet. Jeg husker jeg geein når jeg åpnet brevet med den siste varslede renteøkningen. Jeg lå våken mang en natt og bekymret meg for økonomien og tok all overtid jeg kunne få.

Vi kom gjennom det. Men det var litt kjipt en stund med litt vel trang økonomi. Mye”spaghetti uten saus” som ungene sa på 50-års laget til Gamle Gubben Grå at var standard middagen når jeg var på kveldsvakt.  Det er nok mange som får en helt annen økonomisk hverdag hvis boligrenta dobler seg frem mot utgangen av 2025 slik de sier på radioen. Og du dama, jeg synes ikke det er noe å le av.

Jens Stoltenberg skal fortsette som Generalsekretær for NATO ett år til.  Jeg har ikke noe tiltro på at renta blir noe lavere med han ved roret som sentralbanksjef.  Spørsmålet er vel mer om jeg mener det er bra at han er Generalsekretær I NATO.  Usikker. Selv om jeg forstår at det ikke er hensiktsmessig med et bytte akkurat nå. Stabilitet er nøkkelordet i den grad noe er stabilt i en ustabil verden.

Samtidig er jeg usikker på hva jeg mener NATO bør foreta seg. Krig er grusomt. Det finnes ingen vinnere, bare tapere.  Og mens soldater og sivilbefolkningen er de som føler tapene sitter Putin trygt i sin bunker langt fra krigshandlingene.  Feig rotte i sitt rottehull. Det er det som er så innmari. Man burde komme seg innpå Putin og fått eliminert han. Det tror jeg er vanskelig for ikke si umulig.

Gamle Gubben Grå ser på meg og rister på hodet.  Tydelig at du er bedre, for så mye som du har skravla den siste halvtimen har du ikke skravla hele uka. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke det utsagnet. Er ikke Gamle Gubben Grå bare glad for at kjerringa begynner å bli frisk igjen?