Det går sakte men sikkert rett vei.
Nei, jeg snakker ikke om at det går mot vår, selv om det selvsagt gjør det og. For hver dag som går er vi en dag nærmere våren enn vi var dagen før. Sånt gjør godt å tenke på for en frossen sjel som ikke er så glad i vinter.
Jeg snakker heller ikke om at gradestokken langsomt kryper oppover.  Nedbør og rundt 0 grader oppe på et greit lag med snø er oppskriften på holke og is. Jeg misliker holke og is enda mer enn jeg misliker kulde. Ønsker meg ikke lårhalsbrudd til jul.

Nei det jeg snakker om er at for første gang på lenge kom du helt nede på en 60. plass hvis du hadde 100 sidevisninger her på blogg. Det er selvsagt ikke noe å rope hurra for. På blogg.no sin storhetstid måtte du gjerne ha opp mot 200 sidevisninger bare for å synes på topplista, altså komme på plass nummer 100. Det er nok en stund til vi er tilbake der.
Men jeg har holdt øye med det der 100-sidevisninger tallet en stund. Tenkt at det på en måte sier noe om populariteten for blogg som konsept. Og det siste året har man med 100 sidevisninger stort sett ligget på en noen-og-femtiende plass. Men oftere og oftere har man kommet helt opp på 40-tallet et sted.  Derfor synes jeg det er gledelig å se at vi i dag ser 60-tallet.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vi er flere som ønsker at folk skal få øynene opp for hva blogg er blitt. Et mangfold av stemmer som skriver om relativt mye forskjellig. Kall det et digitalt ukeblad med nye utgivelser hver dag. Her finner du matoppskrifter, håndarbeid, glimt fra liv med små eller store utfordringer, flotte bilder, sterke meninger, lett underholdning, visdomsord….. Kort sagt noe for enhver smak.

Det er det som er så fint med blogg. Du kan lese de innleggene og de bloggene du liker og som skriver noe som interesserer deg, og så kan du hoppe over resten. Akkurat som du i et magasin blar fort forbi strikkeoppskriftene hvis du ikke strikker.

Det jeg setter mest pris på her inne er mangfoldet. Det er en mengde forskjellige stemmer som skriver relativt forskjellige innlegg. Mangfoldet gjør at vi har potensiale til å dra et relativt bredt spekter inn til plattformen som lesere. Happy med sine små andakter har kanskje en annen målgruppe enn Lasse L som skriver om øl.  Joasol som skriver om sjakk henter kanskje andre lesere enn Geriatriks som skriver om ishockey. Sammen kan vi kanskje få vist frem at blogg kan være så mangt og kanskje lokke lesere til å besøke en av våre blogg-kollegaer. Jeg mener, det er da ikke utenkelig at en som er interessert i ishockey også kan være interessert i øl?

Blogg-kollegaer, det er jo det vi er. Kollegaer ikke konkurrenter.
Litt vennskapelig kappestrid slik som Gryxen og min duell med Allan om hvem som først blir blogg-konge, altså innehaver av førsteplassen på bloggtoppen er bare sunt slik jeg ser det. Jeg tror også lesere setter pris på slike uhøytidelige konkurranser. Når en blogg du følger blir nominert til årets matblogger vil du ofte av ren nysgjerrighet gå inn og sjekke bloggene til de andre nominerte. Kanskje de og er verdt å følge. Slik kan slike konkurranser bidra til å dra lesere også til andre kollegaer – og til blogg som fenomen. Bra for oss alle.

Denne kjerringa var nominert i to kategorier i årets Gryxen. Årets fotoblogger og Årets meningsblogger.  Jeg satte selvsagt pris på å bli nominert! Når Gry utfordret til vennskapelig valgkamp under avstemningen til Årets meningsblogger våknet politikeren i meg. Jeg kom i valgkampmodus. For meg vil det si å fremheve egen styrke og hvorfor jeg, eller i politikken mitt parti, er et bedre valg enn konkurrentene.
Så er det opp til velgerne eller de som stemmer å gjøre sitt valg om hvem de vil gi sin stemme til.
Jeg vant ingen av prisene, og det er helt greit. Jeg var ikke den som fikk flest stemmer, noen var bedre enn meg.
I politikken har jeg gratulert Runar fra Høyre med både godt valgresultat og ordførerkjede, og gledet meg med han. (Selv om Rødt har en langt bedre politikk.)
På blogg har jeg helt oppriktig gratulert vinnerne og gledet meg med dem. Innerst inne tenker jeg at både Ut i friluft og Bunny fortjener prisene mer enn meg.  Det at noen er bedre enn meg betyr ikke at det jeg gjør ikke er bra.

Vennskapelig kappestrid, litt konkurranse om topplassen slik det har vært den siste uka er bra. Men la oss heller heie på hverandre enn å spenne bein på kollegaen.
Er det noe jeg tror skremmer lesere vekk fra blogg er det intriger og intern krangling.
Joda, det drar noen lesere. Noen elsker å stå i ringen rundt de som sloss å heie. Det så vi allerede i skolegården, og det ser vi i kommentarfeltne. Men de aller fleste holder seg unna. Ønsker ikke å bli dratt inn i noe. Synes disse evige slosskampene både var uinteressante og kjedelige.

Det går mot et nytt år. La oss i 2024 gjøre vårt til å bidra til å gjøre blogg større igjen. La oss vise mangfoldet og forsøke å dra lesere heller enn å motarbeide hverandre og skremme leserne vekk. Et litt gammelt men godt slagord fra eget parti Fellesskap fungerer. Det er faktisk mye klokt i det.