Den siste uka har det vært litt skriverier i media om at Ullevål sykehus hat solgt et maleri de fikk i gave på 60-tallet og på den måten finansiert nytt laboratorium. Ja, så mye snakk om denne saken har det vært at den til og med fikk omtale i gårsdagens Nytt på nytt på NRK.

Tanken på å selge kunst for å finne penger det er behov for på norske sykehus er ikke ny, i det minste ikke for denne kjerringa. Allerede tidlig på 2000-tallet foreslo forhandlingsutvalget til Norsk Radiografforbund ved Ringerike Sykehus å selge litt kunst for å finansiere de siste tusenlappene arbeidsgiver mente de ikke hadde for å oppfylle vårt siste krav.

Det var ikke millionbeløp vi ba om den gangen. Jeg tror vi sto rundt 2.000 kroner fra hverandre. Ikke 2.000 kroner pr medlem, men 2.000 kroner for hele radiografgruppen. Arbeidsgiver gikk selvsagt ikke med på vårt finansieringsforslag den gangen. De var nok ikke like fornuftige som dagens ledelse ved Ullevål sykehus (eller Oslo universitetssykehus som det vel stengt tatt heter.)

Mulig er det feil å selge kunst sykehusene har fått i gave for å finansiere nødvendige investeringer. Jeg kan forstå de som mener det. Samtidig, når regjeringen ikke tar seg råd til å finansiere sykehusene nok og samtidig dekker seg bak foretaksmodellen. Sier at det ikke er deres ansvar. Det er opp til foretaksstyrene å sørge for å skaffe inndekning for nødvendige investeringer. Ja da kan man ikke klandre styrene og sykehusledelsen for at de leder etter bedriftsøkonomiske prinsipper og selger kunst for å frigjøre nødvendig investeringskapital.

Jeg har selv sittet i et par foretaksstyrer ved sykehus. Jeg hadde garantert støttet et slikt forslag.