Selger du hytte-dasser?

Oppe i Valdres ligger som kjent hytta vår.  Vårt lille fristed på rundt 50 kvadrat.  Hytta er bygd en gang på 60-tallet og er en skikkelig hytte-hytte uten vann eller strøm.

Vi overtok den etter mine svigerforeldre for en tid tilbake, og har så smått begynt å pusse den litt opp.  Ikke store greiene. Vi liker den enkle sjarmen. Noen møbler er skiftet ut, samme med sofaputer og gardiner. Vi har malt vegger, gulv og kjøkkeninnredning og fått satt inn ny ovn. Jøtul nummer tre som sto der før er den styggeste ovnen jeg vet om.

Etter at Gamle Gubben Grå fiksa så den ivrig bloggende kjerringa får ladet mobilen via solcellepanelet savner jeg ikke strøm. Solcelleanlegget gir og muligheter for å lese på senga, gassbluss og bålpanne er mer enn bra nok til matlaging.

Vann har vi med på kanner, og sommerstid er det en brønn lang, langt nede i lia.
Ja, den brønnen er der selvsagt om vinteren og, men da er den i tillegg til å ligge langt nede i lia, begravet under en haug med snø. Tipper vannet i brønnen da er frosset, men jeg har aldri tatt skituren ned og gravd frem brønnen for å sjekke. Da er det lettere å smelte snø til vaskevann. Innlagt vann har jeg faktisk aldri savnet. Jeg er en primitiv sjel.

Det eneste jeg savner er do inne på hytta.

Å besøke utedassen langt nede i lia mens morgengryet så vidt har begynt å farge himmelen rød har så klart sin sjarm. Men la meg komme med noen bakgrunnsopplysninger om denne kjerringa.
Jeg veier et tresifret antall kilo, og nedprioriterte knipeøvelsene etter samtlige av fem barnfødsler. I tillegg er jeg en frossenpinn. Jeg har og kommet i den alderen da nattlige toalettbesøk nesten har blitt en vane. Litt rødvin eller en øl til hyttekosen øker sannsynligheten for nattlige ekspedisjoner nedover lia.

Vel, det faktum at jeg er en frossenpinn gjør at jeg utsetter i det lengste å krabbe meg ut av dyna og pleddet jeg ligger godt tulla inn i. Når jeg og mine noen og hundre kilo endelig får rota meg ut av senga og kommer meg opp i stående stilling, ja da haster det med det toalettbesøket Det økte trykket på blæra som stående stilling medfører minker ikke behovet, og det er bare å gi full speed i retning utedassen.

Det er bare det at denne kjerringa er ikke bygd for fart.
I tillegg til litt for mange kilo har jeg nok av andre skavanker. Jeg skal ikke gå i detalj, men enkelte kroppsdeler har mer titan enn knokkelvev. Flere ganger har fall fra egen høyde, altså at jeg sklir på ett eller annet og ramler ført til brudd med etterfølgende sykehusinnleggelse og lange perioder med rullestol eller rullator. Beinskjør, sier legene.

Nattestid hender det ofte at stien, eller tråkket ned mot utedassen, får en fin hinne av ny-frosset glatt is. Jeg klarer fint å se for meg kjerringa i purkegalopp nedover mot utedassen, miste forfeste og bli liggende i snøen   med et eller annet komplisert brudd.
Å tro at jeg ville klare å oppnå kontakt med Gamle Gubben Grå inne i hytta er urealistisk. Han hører dårlig i våken tilstand og sover godt der oppe i den friske fjellufta. Om jeg vikke husket å ta med meg mobilen min før jeg ga meg ut på dass-ekspedisjon nattestid, ville heller ikke en telefon inn til gubben vekke han.

En ting kan jeg fortelle med sikkerhet. Når jeg endelig klarer å løsrive meg fra den varme senga og begir meg ut i vinterkulda er fjellvettreglene som blåst ut av hodet, enda de henger pent innrammet på veggen ute i gangen.

Jeg melder ikke fra hvor jeg går. Unødig heft å bruke tid på å prøve og vekke gubben for å fortelle at jeg går for å tisse.
Jeg tar null hensyn til hvordan vær det er ute. Må man, så må man. Respekt for snø, vind og kulde er som blåst bort når trangen blir for stor.
Og nei, jeg er ikke rustet mot uvær og kulde.  Jeg har knapt klær på kroppen. Og tar definitivt ikke med meg ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
Og ja, jeg går alene.

Bildet over er tatt på vei hjem fra en måneskinnstur til utedoen. Selv om vi har hyttenaboer er hyttetomtene store og hyttene spredd. Å håpe at en hyttenabo hører meg bedre enn halvdøve Gamle Gubben Grå er vel heller ikke noe å gamble på.

Vel jeg har for lengst kommet til at vi må ha do inne på hytta.
Vi har et “bad/ vaskerom” mellom gangen og vedskjulet hvor denne tronestolen kan få stå. Det rommet har betonggulv, og sluk i gulvet. Egner seg godt til formålet.
Nå gjenstår det bare å finne den beste og rimeligste løsningen. Og det er her du kommer inn.  Har du en god ide eller et godt tilbud, nøl ikke med å ta kontakt!

Gamle Gubben Grå kom for noen år siden hjem med et Porta-potti kjøpt på loppemarked. Det hadde en sittehøyde på rundt 30 cm.  Hvis kjerringa mot formodning skulle la seg  synke så lavt, ville hun ha store problemer med å reise seg igjen.  Så løsningen må ha normal sittehøyde.

Ei enkel dobøtte er også utelukket. Den er så lett og ustødig at den raskt  vil hvelve når kjerringa forsøker å reise seg igjen. Denne påstanden er erfaringsbasert.

En slik løsning som på bildet over dukket opp på Finn.no for noen år siden, og ble vurdert. Har ikke helt slått fra oss den tanken, men kanskje litt annen modell?  Nei, jeg tenker ikke på en dostol ala sykehjem eller sykehus.

Doc og Dask skrev i går om separasjonstoalett.  Det tror jeg ville fungere. Litt usikker på det med urin og ut i terreng eller tank. Å grave ned en tank ser jeg på som komplisert, og terreng…   Hva kreves det av grunnforhold, terreng etc?

Drømmen har lenge vært et Cindrella forbrenningstoalett  som går på gass, men muligens finnes det like bra eller bedre løsninger.  Målet er å få toalettet på plass i løpet av året, helst før påskesola steiker i hytteveggen.

Så kjære leser opplys ei tissetrengt kjerring om hva hun bør velge. Mens andre toppbloggere reklamerer for alt fra ellos til osteholdere ønsker jeg bare et godt tilbud på en hyttedass.

 

 

 

 

16 kommentarer
    1. Har ingen utdass kunskapet bortsett fra at eg liker det ikkje (Da mener eg den gamle varianten), men et alternaivt er å kjøpe seg piggsko og ha stående ved senga, da er det bare å hopp i de og sprinte til doen uten å være redd for at lårhalsen ryker 😀

      Vibbedille 🙂

    2. Herlig beskrivelse av problematikken! 😅 Mine besteforeldre hadde utedo, med dostol (haha, ble til domstol før jeg rettet det opp) innendørs. Det var rett og slett en kjøkkenstol, men regner med at en spisestuestol fungerer vel så bra, med visse modifikasjoner. Ellers er nok et forbrenningstoalett å anbefale. Prøv å lagre søk i finn-app, – de rimeligste går raskt unna. Lykke til! 🍀

    3. Vi har en porta potti i en bod inne på setra, men den er høyere enn 30 cm, altså.
      Kan likevel forstå at du synes det blir for lavt å gå på en sånn, men da kan dere vel bare snekre sammen en tram den kan stå på, til ønsket høyde?
      Den porta potti’en funker alldeles glimrende, – jeg digger at jeg kan gå på innedo på den primitive setra vår 🙂
      Vi har en vegghengt gassovn der inne, så væsken ikke fryser i doen, og så er det deilig å gå inn på et varmt “toalett”.
      Husk at den må tømmes etter hver helg om vinteren.
      Tømmes i utedoen gjennom et rør, – trenger ikke se en skit, faktisk😉
      Håper det ordner seg!

      Og ja; Hei, forresten! Jeg følger med deg, men er særs lite aktiv😉

    4. Vi har også hytte uten vann og strøm, med utdass. Som nattalternativ har vi en PortaPotti som har høyere sittehøyde enn det du beskriver. Kjøpt 2020, og er langt bedre enn de lavere variantene.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg