Lørdag. Full tekopp. Fingrene glir litt tregt over tastaturet. Jeg leter litt etter ordene i dag. Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men fordi jeg leter etter de rette formuleringene. Det er litt kaos i tankerekka til kjerringtanker.
I går fikk jeg melding fra NAV. Jeg fikk avslag på søknaden om AAP.
Jeg skal selvsagt klage. For i mine øyne virker den avgjørelsen feil. Jeg har og funnet noen uttalelser i det avslagsbrevet som jeg mener medfører faktiske feil. De må oppklares. Det at jeg ikke alt har skrevet klagen kommer av at jeg må ha tid til å sortere tanker litt og undersøke et par ting før jeg skriver den. Det skal bli en saklig og god klage. Jeg vet jeg kan formulere det. Jeg vet til og med at jeg er rimelig god på det. Den kommer til å ligge klar når avsenderen kommer på jobb på mandag.
Jeg fikk en mail til fra NAV I går. Den forklarte liksom den første en gang til Var ikke så formell utformet som avslagsbrevet. Skrev noe om veien videre. Den forsto jeg enda mindre av.
Den har jeg tenkt å få Atføringskonsulenten oppe på treningsleiren til å forklare meg, eller finne ut av. Hun virker flink, og jeg har fått tillit til henne. Enda en god grunn for å vende tilbake til treningsleiren.
Jeg er 55 år. Gammel nok til å gå mine egne veier. Skape min egen fremtid. Samme hvor frisk NAV måtte mene at jeg er, er det jeg som vandrer rundt i denne kroppen og kjenner på hvordan den fungerer og ikke fungerer. Det er jeg som er ekspert på meg.
Jeg har lyst til å jobbe. Jeg har lyst til å bidra, men jeg orker ikke bli presset inn i noe som ikke fungerer. Noe som er dømt til å mislykkes.
Tanken på å skape mitt eget kommer snikende på ny. Lage meg noe jeg kan leve av.
Det er mange tanker som tuller rundt i et kjerringhode i dag.
Avslag på AAP var hele grunnen til at jeg torde å satse på eget firma. Etter å ha vært langt nede over lengre tid så skjønte jeg at jeg måtte ta grep selv. Lykke til <3 Tungt å stå et så vanskelig system.
Det var en positiv melding Jeg leker med den tanken.
Skjønner godt at du har litt og tenke på idag.
Kan bare ønske deg masse lykke til videre i prosessen med Nav.
Takk.
Avslag? Uff…ja da blir det masse tanker på en gang. Jeg er sikker på at klagebrevet ditt blir bra nok til å få en oppklaring i saken din.
Masse lykke til. Og ha en fin kveld😊
En oppklaring blir det nok. Gir meg sjelden før jeg får svar. Om det fører til en endring i vedtaket aner jeg ikke.
Det var ikke så gode nyheter. Håper du har plan B og C.
Jeg har nevnt det flere ganger – har du prøvd gjennom pensjonsordningen på jobben din?
Jeg blandet ikke inn NAV i det hele tatt da jeg ble ufør!
…
Igjen, sjekk litt rundt dette! Nav er ikke lette å ha med å gjøre.
…
Men du ta den praten når du kommer opp til folka igjen! Noe må du ha og leve av, synes nei her var merkelig altså.
…
Enormt masse lykke til!
Jeg skal sjekke pensjonskassa.
Jeg har egentlig bare hatt positive erfaringer med NAV til nå.
Jeg er spent på veien videre for deg her og om NAV har noe godt svar på avslaget. Jeg kjenner mange som har gått AAP og når de søker ufør får de avslag, og flere av de burde virkelig vært ufør…noe jeg synes er så dumt med hele systemet er at alle de forholdsvis unge kunne ha jobbet LITT. Om det bare kunne finnes jobber det de kunne disponere tiden sin selv, komme og gå når de selv kjente var tid for det. Da tror jeg vi kunne hatt mange av de i deltidsjobber
Jeg er og spent her. Skal holde dere oppdatert.
Du også!??
Pardon mon Francoise, men hva faen er den greia med å drive å pushe ufør på arbeidsføre folk, hvorpå de topper dette med å avvise de som faktisk ER uføre??
– Som du sikkert skjønner, traff denne her rett hjem, i det jeg (JEG!!!) fikk samme greia etter å ha gått på den smellen for noen år tilbake. Man ble ikke bare frisk fra en depresjon, var omkvedet. – Hvorpå det faktisk kulminerte i en helvetes kamp for å bevise egen førhet! – Og vet du hva det verste er!? De begynte faen meg igjen NÅ, i forbindelse med at jeg ikke ble tatt rett inn igjen til en, naturlig nok, skakkjørt restaurant umiddelbart etter lock-down var opphevet! Jeg kan faktisk trygt påstå jeg er i en unormalt god fysisk forfatning, i det jeg sliter ut 20-25 åringer i jobbsammenheng på daglig basis. Jeg kan faktisk vanskelig tenke meg noen som kan være mer arbeidsfør enn meg, så det er fullstendig absurd!
– ‘Kællen’, derimot, som har 3 innleggelser grunnet hjertesvikt av verste sort bak seg, der han har hatt under 15% i hjertekapasitet, og til og med flat-linet ved et par anledninger, har nå bikket 3 ÅR i påvente av å få så mye som et SVAR på innsendt søknad om uføretrygd!! Men MEG setter de altså inn abnorme ressurser for å få hensatt til en uføretrygd, hvorpå den nåværende begrunnelsen var at de typ ut i fra sine hjerters godhet ville hjelpe meg til å sikre meg økonomisk, for ‘hva om du/dere ikke får anledning til å komme tilbake til den jobben?’ Altså uansett to forhold som overhodet ikke har noen sammenheng! Dette er altså så ulogisk og absurd at jeg ikke kjøper begrunnelsen by a long shot, for her må det jo bare være noe annet som ligger bak. Det skremmer meg imidlertid noe ut av denne verden at jeg ikke evner å komme opp med noen alternativer på hva som er greia!.. – Ikke minst skremmer dette fordi det har seg sånn at jeg overhodet ikke fikser tanken på det med en uføreerklæring i det hele tatt! Faktisk er det såpass at jeg har begynt å småstresse med hvordan jeg skal kunne unngå alderspensjon når den tid kommer om drøyt 20 års tid! Følgelig føler jeg igjen på hvordan akkurat dette tar på.. Og det er jo besyndlig at de på toppen av alt annet kaster på meg dette her, uten å ville gi seg, når jeg både den første gangen og denne har gitt klart og tydelig uttrykk for at det å bli ansett med en uførhet stikker så dypt i meg at det faktisk er det ENESTE jeg er bekjent av pr i dag som potensielt vil kunne gjøre at jeg BLIR syk!..
Folk skjønner jo overhodet ikke greia i hht dette her, da de ser på det som om jeg er gitt en gavepakke fra himmelen ved at de regelrett bare kaster på meg en haug med penger, og følgelig bare kan slippe å jobbe just like that, sånn helt uten videre. Og jeg skjønner vel igrunnen ikke hvorfor dette er så til de grader uforenlig at jeg rett og slett ikke vil kunne pålegges noe sånt uten at utkommet vil bli en eksistensiell krise, men sånn er det nå en gang, hvilket jeg da uansett ville hatt krav på at ble respektert! Og spesielt når denne følelsen i aller høyeste grad er berettiget!!..
Jeg tror ikke de mener jeg er ufør. Jeg tror de mener at jeg er for dårlig til å jobbe som radiograf men for frisk for Arbeidsavklaringspenger. Jeg er altså for syk til å fortsette i jobben min, men for frisk til å få hjelp til å finne ut hvilke type arbeid jeg da bør få neg.
Jeg kan selvsagt ikke si sånn eller slik om den/de konsulentene du har med å gjøre i din kommune, men samtidig er mine erfaringer hva NAV-konsulenter angår såpass graverende at jeg allikevel må be deg innstendig om ikke å ta NOE for god fisk!..
– Min for lengst tilbakelagte depresjon ble jo brått trukket frem etter hva som minst må være 10 år da jeg oppsøkte de i anledning korona-permisjonen!
For i det jeg blir spurt om hvordan jeg opplevde dette her en eller annen gang utpå vinteren, da det virkelig begynte å gnage hos enhver, så tar jo jeg, det naive fjols, og svarer det som var blitt en ren standar-frase, men dog som sant var; “Joa, jeg skal jo ikke nekte for at det begynner å tære på dette her! Tatt i betraktning at jeg er bosatt i området med de mest omfattende restriksjoner, hvor vi følgelig hadde hatt lock-down gående i større eller mindre grad et helt år til ende kombinert med å ha mitt virke i den hardest rammede bransjen, må jeg vel si det ville vært grunn til uro dersom jeg var totalt upåvirket etter 12 mnd på dette viset”.. – Også må jeg selvsagt på død og liv dra på med en eller annen flåsete vits, som seg hør og bør i settinger jeg i utgangspunktet ikke fikser, i retning av noe slikt; “Å tilsynelatende ha bevart forstanden på dette tidspunktet, må vel være det sikreste tegn på galskap som har forekommet i moderne medisinsk historie!”
Tross all den mistillit jeg innehar til alt av offentlige instanser og myndigheter, så er det ikke i mine tanker at dette her kan dreie seg om annet enn en samtale om hvordan et år i vakuum har påvirket en, lik de andre samtalene jeg hadde hatt av denne typen! Jeg presiserer også at jeg etter alt å dømme sto løpet bedre enn de fleste, i det jeg både hadde bloggen, og ikke minst stadige oppgaver fra jobben i det jeg står for alt av grafikk og datarelaterte ting, men hadde frasagt meg lønn for dette i denne perioden for med det å kunne bidra med mitt for at vi skulle ha en jobb å vende tilbake til.. Videre sa jeg at jeg tross alt var av de heldige der hverken hus, hjem eller livsverk sto på spill, liksom jeg slapp å fortvile over sånt som å ha til mat på bordet!
– Dette ble så grunnlaget for at denne drøyt 10 år gamle depresjonen ble erklært gjenoppstått, og det med både renter og mva, og derav hva som ikke kan forstås på annet vis enn borderline totalkollaps!..
– Poenget mitt er at instansen vi har å gjøre med her vitterlig har vist seg å inneha kapasiteten til å gli under radaren mht til min mistro til det offentlige og myndighetspersoner generelt, og NAV -konsulenter spesielt. – Og det tilsier at du bør være jævlig vaktsom, og ikke ta NOE for god fisk!!
– Jeg vet dette lyder borderline paranoid, men jeg vet også at jeg selv har vært utsatt for noe langt utenfor hva jeg anså for å være mulig i dagens Norg! – Og kan det skje meg, som er full av mistillit i utgangspunktet, så kan det skje absolutt alle!!
På meg virker begrunnelsen for avslaget å være tatt på bakgrunn av en telefomsamtale jeg hadde med en fra NAV som jeg opplevde som en samtale om min situasjon, men som nok var en kartlegging hvor motparten fyllte ut et skjema.
Jeg hadde en positiv dag. Var litt i siget, og ønsker jo å fremstå som både positiv og ei som ønsker å bidra.
Og der har du mitt største problem. Jeg ØNSKER å bidra. Jeg ønsker det så sterkt at jeg ikke alltid ser mine egne begrensninger- og om jeg ser de liker jeg ikke å innrømme de.
Og det er sjelden jeg som drar de frem.
Jeg ser her på treningsleiren at jeg fysisk fungerer langt dårligere enn alle her. Jeg er egentlig sjokkert over hvor lite sprek jeg er. De er jo liksom ikke topptrent de andre heller.
Jeg synes det er rart at de ikke ventet på en uttalelse herfra før de konkluderte.
Hm, jeg skulle gjerne sett hva NAV argumenterer med for å gi deg avslag. Regner med at NAV lokalt har anbefalt AAP, men at NAV sentralt har avslått? Absolutt lurt å alliere deg med tiltaket. I grunnen rart at du får avslag før de har skrevet sluttrapporten sin. Et tips er at det visstnok kan lønne seg å skrive ny søknad mens du venter på svar på klagen da saksbehandlingstiden på klager lett kan bli over et halvt år og gjerne enda lenger. Kan anbefale lederen av AAP-aksjonen om du trenger gode råd i denne prosessen – du finner gruppa på Facebook.
God allehelgensdag <3
Jeg kjenner til AAP aksjonen og lederen.
Jeg skal snakke med atføringskonsulenten her og legen min. Han mener jeg skal over på AAP.
Begrunnelsen fant jeg merkelig. Så I klagen vil jeg be de utdype og forklare.