Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen har putta innpå med så mange smertestillende midler at han begynner å lure på virkelighetsoppfatningen sin.  Han spør leserne sine om opplevelser han har skjer i virkeligheten…..

Hvis noen hadde sagt til meg for 2 år siden at jeg skulle være nummer 29 på bloggtopplista hadde jeg ledd godt.  Jeg hadde på den tiden problemer med å bikke over nummer 100 og i det hele tatt synes på bloggtopplista.  Men livet har lært meg at undre kan skje. Det er det som er så gøy, med livet, at de mest forunderlige ting kan skje.  Det er derfor jeg alltid er spent på neste episode i livet mitt.
Vel, for noen måneder siden så jeg litt svart på det. Trodde at jeg måtte gå over i delvis uføretrygd, og at det liksom var begynnelsen på slutten.  Starten på den store nedturen. Men nå er jeg tilbake full av optimisme og fremtidstro.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ikke det at jeg har planer om å starte med noen flere barn.  Det toget har nok gått.  Jeg har gjort mitt.  Fem barn hvorav tre nådde voksen alder – som det står i slektsbøkene.  Vi har gjort vårt på den fronten.  Nå gleder jeg meg bare over å følge dem videre i deres voksne liv..

Jeg har ingen planer om å bli ei sånn kjerring som ligger på sofaen og teller vondtene mine.  Ungene skal slippe at jeg hver gang de treffer meg eller snakker med meg i telefonen kommer med en lang avhandling av hvor vondt jeg har over alt, hvor ensom og trist jeg er og hvor stusselig liv jeg lever.  Det er mange nok slike kjerringer.  Jeg skal nyte livet, fortelle om spennende utfordringer, gode opplevelser og hverdagsglimt med humor og varme.   Være den de voksne barna går til når de trenger noen å snakke med, når de har lyst på en koselig prat og noen de gleder seg til å tilbringe tid med.  Jeg skal gjøre alt jeg kan for ikke å bli en slik forelder man besøker mer av plikt enn av hygge.  Jeg tror alle med godt voksne foreldre forstår hva jeg mener.

Jeg kunne sikkert vært en bedre mamma da bara vokste opp.  De kom i løpet av 6 år fra jeg var 25 og til jeg ble 31.  Og de kom uten bruksanvisning. Men jeg tviler på om jeg ville vært en bedre mamma om barna hadde kommet nå.  Det er ikke alt man blir bedre til med livserfaring. Den livserfaringen kan jeg heller bruke til å gi trygghet til voksne barn.  Tryggheten på at samme hva som skjer i livet så kan de komme til meg og Gamle Gubben Grå.  Vi vil alltid være der for dem.

Hva skal til for å skape en god barndom, en god oppvekst?
Det er så mye mer enn foreldrene som avgjør det. Men foreldre kan gi barna den tryggheten som gjør at de kommer gjennom også en vanskelig barndom og oppvekst på en trygg måte.  En god oppvekst vil vel og si å stå rustet til å møte de utfordringer vi alle kommer til å møte i livet?

Jeg tror jeg har vært en ganske god mamma, selv om jeg har arbeidet mye. Mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen er også med på å gi en god barndom.  Og i og med at det er jeg so hele tiden har vært hovedforsørger, er det jeg som har hatt det største ansvaret for at disse grunnleggende behovene blir dekket.
Det er ikke higen etter karriere eller suksess som har gjort at jeg har arbeidet så mye. Men et behov for å få ting til å gå rundt, til at regninger ble betalt og at vi innimellom kunne unne oss noe ekstra.
Oppveksten til mine barn har kanskje ikke vært preget av dårlig råd, men de har forstått at noen ganger er det nødvendig med litt kreativitet og noen reste-middager de siste dagene før lønning.  De har og forstått at penger ikke kommer fra et hull i veggen, og at de ikke kan ta som en selvfølge at Mamma og Pappa kan  betale uforutsette regninger til voksne barn.  De kan godt spørre, og vi sier ja hvis vi har mulighet, men de kan ikke ha oss som en utømmelig krukke med ekstra-kapital.

Ungene skulle nok ofte ha hatt meg der når arbeidet på sykehuset har gjort at jeg har måtte vært på jobb på julaftener, 17. mai eller skoleavslutninger. Helger hvor jeg var hjemme 9 timer mellom  to  femtentimers vakter, og selv om det var lørdag eller søndag formiddag kunne ikke mamma bli med på skitur eller ut å  leke fordi hun måtte bruke de få timene til å få seg litt søvn før ny vakt kalte.  Og de har sett meg sliten og irritabel når jeg droppet egen søvn fordi det var noe som var viktigere for en mamma å være med på enn å sove bort de få timene vi hadde sammen.

I mange år arbeidet Gamle Gubben Grå som kokk på diverse restauranter og selskapslokaler.  Med to foreldre som arbeidet kvelder, netter og helger har det vært litt av en kabal å få til.  Det hadde ikke gått uten uvurderlig hjelp fra først og fremst mine foreldre.  Det har gjort at Mormor og Bessa og resten av slekta i min barndoms dal har vært en viktig del av mine barns oppvekst.  Jeg tror det og har vært med på å gi de en god barndom og oppvekst og ført til et nært og godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn.

Jeg har blitt voksen. Godt voksen, vil mange si.  Men når jeg ser tilbake er det ikke så mye jeg ville ha gjort annerledes.  det har som regel lite for seg og sitte å gruble over hvordan livet hadde vært hvis ikke dersom jeg hadde tatt de og de valgene.   Tok man til høyre i et veikryss på livets landevei hvor man burde tatt til venstre, får man ta til venstre et par ganger i de neste kryssene og håpe at man kommer ut omtrent der man skulle ha vært.  Noen ganger er det omveiene som skaper selve livet.

Ungene har blitt voksne, klarer seg selv økonomisk.  Jeg har klart den viktigste livsoppgaven min.  Nå kan jeg senke skuldrene, slappe litt mer av.  Bruke tid på meg selv og på gode opplevelser sammen med de jeg er glad i. .  Ikke jakte på alle ledige vakter, ikke jakte på overtid for å få litt ekstra på konto til reparasjon av bil eller en ferietur til Mummidalen.

Jeg skal ikke slutte å jobbe.  Men for meg har det å arbeide mye vært en livsstil, nå skal jeg endre litt på livsstilen. Ta mer hensyn til at jeg ikke er like ung, og at kroppen begynner å få noen vondter. Ta mere vare på meg selv, om du vil. Jeg har elsket det travle, hektiske livet jeg har levd. Jeg angrer ikke. Men nå vil jeg bruke energien og tiden min litt annerledes fremover.

Å bli forelder handler om så mye mer enn bare de første årene.  Å være forelder er en livslang oppgave.  Det viktigste i årene fremover er å skape Drømmehuset til et hjem hvor det er godt for barna og deres kjære og komme. Et sted for gode samtaler, samhold og mye latter.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!