Min gamle toppblogger-venninne Sophie Elise har gitt et intervju til Dagsavisen. Av det har jeg forstått at jeg har et stykke igjen før jeg kan kalle meg ordentlig toppblogger, men jeg er på god vei.
I forrige måned dukket “Late Brit” opp. Robotstøvsugeren som gjør rengjøring til en lek og derfor har Gamle Gubben Grå overtatt all støvsuging her i Drømnmehuset. Ikke nok med det, Drømmehuset blir støvsugd minst en gang pr. dag. Under sofaer og skjenker og selv under et hulrom i kjøkkenbenken. Det er nok ikke lenge før jeg kjører rundt i en Roll-Royce med Gamle Gubben Grå som privatsjåfør. Han skal få øve på det i morgen når han skal kjøre meg til rådhuset så jeg kan møte de andre og dra på Rødt-konferanse. Riktignok blir det ikke i en Roll-Royce, men i den gamle Mitsubishien vi har arvet etter Svigerfar.

Men tilbake til Sophie Elise. I følge artikkelen lager hun ikke mat selv, vasker ikke håret selv og får profesjonelle folk til å bytte ut interiøret i leiligheten hennes to ganger i året.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det første jeg tenker er at ikke søren om andre skal få tulle med interiøret i Drømmehuset. Der ønsker jeg full kontroll. Mitt hjem skal se ut som MITT hjem. (eller vårt da) men altså gjenskape den stilen vi ønsker å ha.

Det neste jeg tenker er at venter jeg bare lenge nok kan det godt tenkes at andre vil ta seg av både hårvask og matlaging også for meg. Jeg vet om mange som har det slik. Det kalles hjemmetjenesten. eller hjemmesykepleien om du vil.
Forresten har jeg jo alt egen kokk. Gamle Gubben Grå er jo restaurantkokk, og det er stort sett han som lager maten. Og hårvasken, den håper jeg som sagt at jeg klarer selv i mange, mange år ennå.

Sophie Elise tar i mot Dagsavisen hjemme hos seg selv i en sofa som i følge avisen koster en kvart årslønn for folk flest.
Jeg kunne godt tenke meg en ny sofa. Eller rettere sagt to. De 15 år gamle hvite skinnsofaene fra Ikea har sett sine bedre dager. Drømmen er å få byttet de ut før jul. Eller…. er det noen som vet når på året Sophie Elise skifter interiør? Jeg mener hvis hun skal kvitte seg med en halvt år gammel sofa til over 100.000 kan jeg godt sende Gamle Gubben avgårde med en henger og hente den. Ja hvis den passer inn her i Drømmehuset da. Jeg er litt kresen på interiør, men jeg ser at den er hvit så muligens det går bra.

Dette er ikke sofaen til Sophie Elise. Og bildet er heller ikke hentet fra Drømmehuset. Jeg bor som dere vet ikke ved havet.  Men jeg kan godt tenke meg noe slikt hvis Sophie Elise for eksempel skulle ha en stående i garasjen fra sist hun skiftet sofa.
Eller kanskje jeg bare skulle sende en mail til Bohus, fortelle at jeg er toppblogger og høre om de har et par sofaer å avse for et blogginnlegg eller to.

Hva er det du ikke trenger hjelp til? spør avisens utskremte, og hun svarer etter en liten tenkepause at hun spiser knekkebrød helt selv. Jeg er ikke imponert. Det klarte ungene mine allerede mens de gikk i barnehagen.

På spørsmål om det ikke er litt unødvendig å gå til frisøren tre ganger i uka svarer Sophie Elise at det synes hun ikke for når hun er hos frisøren jobber hun samtidig. Det tar lang tid å føne og dusje håret, og skulle hun gjort det selv hadde hun mistet en og en halv time av arbeidsdagen.
Jeg har ikke like flott og langt hår som Sophie Elise. Jeg bruker ikke halvannen time på å vaske og føne håret. Det tar maks en halv time. Jeg er også litt nysgjerrig på hvordan Sophie Elise arbeider mens hun er hos frisøren.  Jeg vil tro det er vanskelig både å bruke PC og å ha telefonsamtaler samtidig som du er hos frisøren.

Hun utdyper det der med jobbing litt nærmere. Jeg har ting å gjøre hele tiden. Jeg tenker på hvor jeg kan være bedre enn andre. 
Nå klarer jeg utmerket å tenke, selv når jeg står i dusjen eller mens jeg føner håret. Jeg har tenkt ut argumenter til mang en debatt eller lønnsforhandlinger nettopp mens jeg har stått i dusjen.  Og samtidig tenker jeg, er det å tenke på hvordan du er bedre enn andre en jobb? Vel, da har jeg relativt lang arbeidsuke.

Er det ikke et tankekors at det finnes mennesker som definerer det som jobb å tenke på hvordan de er bedre enn andre, og at det samtidig finnes mennesker som ligger våkne om nettene og overbeviser seg selv om at de er mindre verdt enn alle andre?
Jeg er ikke sikker på at de med overdreven selvfølelse er de menneskene som har de beste egenskapene.
Kanskje er de som alltid setter seg selv bakerst i prioriteringskøa og som bruker tid på å handle for venner eller skravle over en kaffekopp et minst like bra menneske.

Når jeg får tenkt meg litt om er jeg ikke sikker på om jeg vil bli som Sophie Elise, jeg vil nok mye heller ha en ny sofa.