Søndag er kirkedag så hva passer vel bedre enn at jeg skriver litt om nok en kirke. Dere vet jo at denne kjerringa er litt vel opptatt av kirker.
Denne gangen har turen kommet til Skute kirke. Gamle Gubben Grå og jeg var oppom der da vi dro fra Dokka på fredag.
Det er en av de kirkene jeg har et forhold til. For det første er mange av mine slektninger gravlagt på kirkegården her, for det andre ligger kirken bare et lite steinkast fra huset der besteforeldrene mine bodde. Vi kunne bare gå gjennom den lille skogen bak brannbil-garasjen, så var vi der. Maks et par hundre meter tenker jeg.
Og vi var mye på kirkegården da jeg var barn og var på besøk hos Bestefar. Om sommeren var han på kirkegården og vannet og så til grava til Mormor, “tante” Brith og de andre slektningene hver dag, og vi ungene var gjerne med.
Tante Brith var tanta mi, og den jeg vel på en måte er oppkalt etter. Jeg har aldri møtt henne. Hun døde av difteri over 20 år før jeg ble født. Hun ble bare 3 år.
Det ble i 1912 vedtatt at folk i den sørvestre delen av Søndre Land skulle få egen kirke. Den nærmeste kirken i prestegjeldet lå på Fluberg 20 km lenger opp ved Randsfjorden eller Hov kirke på andre siden av fjorden.
Peder Skute som eide grunnen der kirken skulle bygges var villig til å avstå grunn om to forhold ble oppfylt; folk i lokalsamfunnet skulle bli begravet gratis og gravene skulle bestå for alltid. Disse vilkår har blitt respektert siden.
Kirkegården ble tatt ibruk i 1904. På dette tidspunktet var det ennå ikke reist noen kirke på stedet, men det stod et klokketårn på kirkegården. Olsen Smedhaugen fra Ringelia var den første som ble gravlagt etter at han ble truffet av lynet 22. juli 19
Men tilbake til selve kirken. Den er bygd i 1915. Det er en tømmerkirke med utvendig panel. Tårnhetta er høy og spiss. Mye høyere enn det arkitekten Ole Stein hadde tegnet den. Dette var etter byggekomiteens ønske.
Det litt spesielle med Skute kirke er kanskje at den er relativt kraftig tøfmalt innvendig. Ikke overraskende kanskje at jeg liker det
Altertavlen er malt av August Eiebakke. Bak alteret er det nydelige glassmalerier som danner vinduer mot nord.
Det gir meg alltid en ro å komme inn i denne kirken, selv om de siste gangene jeg har vært der har vært i forbindelse med begravelser.