Jeg hisset meg litt opp sånn tidligere i dag. Jeg trodde ikke bloggtopplista var oppdatert. Det var for fantastisk at jeg skulle ligge på 7. plass to dager på rad. I tillegg var det ikke store endringer.  Men ved nærmere ettersyn var det jo det. For hvor var det blitt av Doc og Dask? Og hva gjorde Mat fra Bunnen på en 5. plass? Den bloggen lå under bloggen min i går.

Doc og Dask er på familiebesøk på vestlandet med konfirmasjon og greier. De har noe annet å drive med enn å oppdatere blogg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Mat fra bunnen steg antakelig på lista fordi 3.003 lesere var inne og sjekket oppskrifta før de laget fondue-aften en lørdagskveld.
Fondue har ikke jeg hatt siden en gang tidlig på 90-tallet.  Men hadde det mye under hybeltilværelsen på 80-tallet. Jeg fikk et fondue-sett av noen i julegave et år. Husker ikke hvem.
Vi snakket faktisk om det her for noen dager siden. Fortalte Yngste Sønn noen røverhistorier fra min ungdom om venninna mi som ville drikke den gode hvitvinen Smirnoff til fonduen.  Det ble en kveld jeg sent glemmer….

Ida Wulff og Anna Rasmussen har heller ikke fornyet seg.
Da har jeg vært innom 3 av de 6 som er over meg på lista.  For en gangs skyld kan dette innlegget om topplista bli relativt kort.

Tenk hvor kort det blir når jeg blir liggende øverst på lista dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år.

Monika Vederhus skriver at livet hennes kunne være et tragikomisk reality show.  Sånn har jeg tenkt mange ganger om livet mitt og.
Eller kanskje ikke reality-show. Kanskje mer en spennende bok. Jeg er mer glad i bøker enn reality-show.
Historien om mitt liv, min biografi, blir ikke kjedelig når jeg en gang setter meg ned for å skrive den. Har ingen planer om å gjøre det ennå. Jeg håper jeg har mange spennende kapitler igjen å leve.

Mamma på hjul var litt misunnelig på gubben sin som var ute og fløy småfly i går.  Det skjønner jeg godt! Å fly småfly er bare helt fantastisk!!! I mange år drømte jeg om å ta småfly-sertifikat.

Der tror jeg at mange av leserne mine sperret øynene litt opp og satte kaffen litt i vranga. Denne kjerringa bak spakene på et fly oppe på himmelen!!! Hun som ikke en gang kan steike fiskepinner og koke ris uten å mislykkes. Vel, godt det ble med drømmen.

Jeg har sittet i et småfly to ganger, og selv om vi må tilbake til rundt 1980 glemmer jeg aldri opplevelsen.  Heller ikke historien som lå bak.

Det hadde seg slik at da jeg gikk på ungdomsskolen var det relativt vanlig at lærerne virkelig fikk kjørt seg i timene, og da mener jeg ikke med faglige utfordringer.  Pekestokker og linjaler ble til stadighet knust mot kateteret av fly forbanna lærere. Søplebøtter med vann falt i hodet på de samme lærerne hvis de var dumme nok til å åpne skapdøra i klasserommet for å ta ut undervisningsmateriale.  Det hendte at hele, eller store deler av klassen bare reiste seg opp og gikk ut og forsvant midt i timen. Noen ganger uten at læreren merket det. En gang kom en elev fra en klasse inn i en annens klasses klasserom midt under undervisningen, gikk bort til læreren, tok av han brillene la de på gulvet og tråkket på de så de ble knust før han rolig gikk ut igjen.
Som dere skjønner, det var et tøft miljø å undervise i. Eksemplene over er hentet fra undervisningstimer med de fast ansatte lærerne som vel burde ha litt pedagogisk utdannelse. I timene til de fleste unge ufaglærte vikarene var det totalt kaos.

Så kom en dag en ung ufaglært lærer inn i vårt klasserom. Vi var ikke av de verste klassene, læreren var ganske kjekk og mulig han var heldig med klassesammensetningen den dagen. Jeg vet ikke.  Han fikk for første gang i sin lærerkarriere oppleve å ha en undervisningstime hvor undervisning sto i fokus og som ble som en helt vanlig skoletime slik de skal være.

Vikaren ble fra seg av glede!  Han roste oss opp i skyene til vår unge klasseforstander. For vår fantastiske bragd, det at vi hadde sittet rolig og latt han undervise i 45 minutter, ville vikaren gi klassen vår en belønning.  Og fordi han hadde flysertifikat ville han ta med klassen på tur med småfly!

Merkelig nok klarte de unge lærerne å få med rektor på den ville ideen, og siden det var skogdag på skolen dagen etter og ingen ordinær undervisning ble det bestemt at det var en bra dag for flytur.

Slik ble det. Vår klasse møtte på Eggemoen flyplass dagen etter, og så fikk vi i tur og orden en flytur.  En ekstra spiss på dagen var det jo å fly over skogsområdene i området og se de andre klassene som hadde vanlig skogdag, altså vandretur i skogen med sekk på ryggen og gnagsår på hæla.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Og i dag skal jeg driste meg til å komme med en liten kommentar. Ja, Kokkejævel. Hold deg til grytene og det du kan, så skal jeg ta meg av politikken.