Søndagen gikk fort

Jeg har Arbeidstrening oppe på treningsleiren i de dype skoger klokka 8 i morgen tidlig. Det er over 2 og en halv timers kjøring dit. Jeg regner tre. Da kan jeg ta en stopp etter veien.  Selv om jeg er våken om morgenen frister det ikke å dra hjemmefra klokka 5 i morgen i høstmørket og med våte veier. Bedre å dra I kveld,og helst så jeg kommer frem før det blir for mørkt. Jeg tenkte å dra 16. Den ble 16.30.

Dagen har gått fort, og til tross for at jeg sto opp 5.30 synes jeg ikke jeg har fått gjort stort.

Lang morgen med blogg og blogglesing. Frokost med varme rundstykker. Avislesing av gårsdagens papiraviser. Alt slikt som hører til på søndager i Drømmehuset.

Så tok jeg en rusletur med Charlie Chihuahua.  Kjørte ned til byen og labba rundt der.

Møtte Gamle Gubben Grå I bil på vei hjem. Hvor skal han mo tro? To minutter senere lurte jeg enda mer på det. For jeg hadde ikke med meg nøkkel til Drømmehuset, og inngangsdøra var låst.  Jeg har alltid hatt alle nøklene mine på ett knippe. Bil, hus og jobb. Men for tiden disponerer Yngste Sønn og jeg samme bil når han ikke kjører arbeidsbil. Så da er det litt upraktisk å ta bil nøklene av og på knippe. Da er det ikke alltid jeg husker å raske med meg to nøkkel knipper når jeg rusler ut døra.

Jeg forsøkte å ringe Gamle Gubben Grå. Ikke noe svar. Ikke overraskende. Han har ikke handsfree i den 30 år gamle bilen sin, og tar ikke telefonen når han kjører, fornuftig nok.

Når sant skal sies er det ikke alltid han tar telefonen når jeg ringer selv om han ikke kjører.  Spørs om jeg blir prioritert som viktigere enn det han holder på med.

Jeg prøvde å ringe på. Mest sannsynlig var Yngste Sønn hjemme. Men vanligvis skal det relativt mye til for å vekke han. I tillegg pleier han gutten som selger VG å komme ved disse tider på søndagene, og Yngste Sønn ville nok ikke giddet å åpne døra for å si at han ikke skulle ha avis. Jeg kunne lagt meg på dørklokka mens jeg næringer Yngste Sønn på telefon. Det hadde mest sannsynlig gitt resultater etter hvert.  Men for å være ærlig,er det noen jeg synes fortjener å få sove en fridag så er det Yngste Sønn. Han er ikke A menneske. Ikke B heller. Jeg tror vi snakker nærmere Å… Likevel er han oppe og ut på jobb før 7 hver dag. Han jobber lange dager og bruker ofte lørdagene ute hos Høvdingen for å hjelpe han. Han trenger en dag i uka til bare å sløve.

Jeg dro heller på leiting etter Gamle Gubben Grå. Han pleier å være på Cirkle K og fylle diesel på bilen når en app sier at det er billig. Jeg aner ikke om det er billig nå. Nei, der var han ikke.

Han skulle da ikke jobbe i dag? Jeg dro bortom parkeringa på jobben hans. Niks. Ingen gammel dieselbil.

Så dro jeg til Esso stasjon i andre enden av byen. Kanskje det var billig diesel der. Niks. Ikke noe gubbe-bil der heller.

Hm. Da måtte jeg vel dra hjem å vekke Yngste Sønn. Eller var det muligens lettere å vekke Datteren? Jeg er nesten sikker på at hun fremdeles har nøkkel til barndomshjemmet selv om det er rundt 10 år siden hun flyttet hjemmefra. Klokka var snart 12. Men hun jobber som bartender og har muligens ikke lagt seg før ved de tider jeg sto opp.

Men hvis hun hadde nøkkel, da hadde sikkert Eldste Sønn det og. Det er jo bare fem år siden han flyttet. Og Eldste Sønn er tidlig våken. Jeg ringte han, og han kunne selvsagt låne en Mamma i nød nøkkelen sin.

Yngste Sønn var våken og oppe da jeg kom hjem. Ble litt snurt da han hørte at jeg hadde ringt Eldste Sønn i stedet for han. Men forsto at det var miderlig godhet, og et ønske om at han skulle få sove til han våknet av seg selv.

Jeg rakk en hyggelig prat med Yngste Sønn, og litt rydding og småstelling i heimen,. Gubben kom hjem. Han hadde vært på loppemarked.  Jeg ble etterhvert litt sånn rastløs. Får ikke ro. Jeg må jo dra snart samme hva. Så da var det bare å sette seg i bilen å komme seg av gårde.

Det var mye trafikk. Jeg hadde ei pause på turen. Måtte fylle bensin og kjøpe meg litt mat.  Så ikke snurten av noe middagslaging i Drømmehuset, og kjenner jeg Gamle Gubben Grå rett ville den ikke bli klar på flere timer da jeg dro.

Klokka hadde såvidt passert 20 da jeg kom frem. Godt å parkere bilen og strekke litt på ryggen.

Uke 2 av rehabiliteringsoppholdet starter i morgen. Best å samle litt krefter i kveld. Timeplanen tyder på at det kan bli en slitsom uke.

8 kommentarer

Siste innlegg