God morgen, i den grad god og morgen er to ord som hører sammen.  Klokka har så vidt passert 6.30.  Hvert øyeblikk kommer Yngste Sønn til å rope at han er klar, og så bærer det ut på hjul.  Vi deler bil for tiden, og vil jeg ha bil i dag må jeg kjøre han på jobb.
Det gjør jo ikke så mye.  Jeg er alt oppe og har vært det i snart en time. Og så har jeg fri i dag, og kan hvis jeg vil slenge meg på sofaen når de andre er på jobb.

Jeg er fremdeles på 12. plass og antall sidevisninger er fremdeles stigende.  Jeg lar toppbloggere være toppbloggere og konsentrerer meg om viktigere ting. La oss snakke om byutvikling!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nei, jeg har ikke tenkt å skrive om Hønefoss, høyhus ved fossen, Tippen eller Øya i dag.  Jeg har tenkt å ta for meg Oslo og snakke om kommunale eiendommer som står tomme.
Jeg må forte meg å tilføye at jeg ikke tror Oslo er i noen særstilling.  Jeg vet om en kirke på Sola som står og forfaller og snart skal rives, og jeg kunne og kommet med nok av eksempler fra egen kommune. Jeg tipper slike bygg finnes i svært mange kommuner.

Men tilbake til Oslo,
På 106 eiendommer eid av Oslo kommune står byggene tomme. 91 av disse har status som “uavklart”.  Det betyr at Oslo kommune ikke vet hva de skal brukes til.  Så da står byggene der da, og mens man venter på at man skal finne ut hva de skal brukes til står de og forfaller. Slik jeg for en tid siden skrev om Villa Sorgenfri. 
Aftenposten hadde en artikkel 19. desember hvor de skrev om de 10 største eiendommene som står tomme.   Jeg fant artikkelen interessant, og har studert de 10 eiendommene nærmere.  Sett på historien deres. Beliggenheten og hva de har vært brukt til – og kanskje ha en formening om hva de kan brukes til.
Hent deg en ekstra kaffekopp. Dette kan fort bli et langt innlegg.

Første stopp er utenfor Oslo. Ved Vollen i Asker.  Her eier Oslo kommune en 14 mål stor tomt med fire villaer, en garasje og et drivhus. Fra 1973 til 2018 var stedet innerst i en blindvei, omsorgsenter for voksne rusmisbrukere.
Jeg kan forstå at kommunen fant det hensiktsmessig å ikke bruke stedet som institusjon, men hvorfor ikke omregulere stedet og få lagt det ut for salg? 14 mål i Asker med nærhet til Oslofjorden vil jeg tro har en betydelig verdi. Tror og mange ville kunne tenke seg å pusse opp villaene og skape seg et hjem her.

Vi har bygd et nytt og flott Munchmuseum.  Jeg regner med de fleste har fått med seg det.  Det har vært en lang prosess somhar fått mye medieomtale.  Hele 13 år har det gått siden det ble bestemt at museet skulle flytte. Altså har kommunen hatt mer enn god nok tid til å finne ut hva de skal bruke det gamle museet på Tøyen til.

Det har ikke vært mangel på institusjoner som har vist sin interesse. Både NRK og Nasjonalteatret har meldt fra at de kan være interessert. Bygget i Tøyengata 53 er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust og hadde sin offisielle åpning 29. mars 1963 md Kong Olav som snorklipper.  Bygget ble utvidet i 1994, og altså besluttet nedlagt 14 år senere.

Vi holder oss på Tøyen litt til. I Hagegata 30 står en boligblokk fra 1975 på 3.500 kvm nærmest tom.  På gateplan holder et par butikker til. Resten av bygget, 50 leiligheter står tomme. Det har de gjort siden desember 2014.  Det er 7 år.  I 7 år har altså 50 kommunale leiligheter stått tomme i ei blokk og ventet på at kommunen skal finne ut hva de skal gjøre med de.  Litt bittert kanskje for de som bodde i leilighetene før 2014.  De ble nemlig tvangsflyttet ut av leilighetene sine som en del av Tøyen – Munch avtalen.  En avtale mellom partiene Høyre, Venstre, SV og Krf i Oslo bystyre 28. mai 2013 som avgjorde spørsmålet om lokaliseringen av det nye Munchmuseet i Oslo. Avtalen gikk ut på at Munch-museet skulle flyttes fra Tøyen til Bjørvika mot at Tøyen fikk et områdeløft. Avtalen forplikter partiene til å gjennomføre en rekke tiltak for å forbedre bo- og oppvekst-forholdene på Tøyen.
Om det gir Tøyen et “områdeløft” ved å la en boligblokk stå tom i syv år er jeg usikker på.

Først var planen å selge blokka til Studentsamskipnaden i Oslo for at de kunne bruke de som studentboliger. Slik gikk det av en eller annen grunn ikke.

Nå er eiendommen reservert til byrådets prestisjeprosjekt “tredje boligsektor”.  Det har blokka vært siden 2017.  I budsjettet for 2022 ble det satt av midler og byrådet har stor tro på at Hagegata kan bli et av de første sosiale boligprosjektene som blir klar til innflytning.
Riktignok vil boligene tidligst være klare til innflytning i 2024, ti år etter at de daværende beboerne ble tvangsflyttet ut av sine boliger.

Har dere sett et så flott bygg? Det ser nesten ut som et slott!  Det er, eller rettere sagt var, Lille Tøyen Sykehjem og har en spennende historie. De 4.000 kvm har stått tomme siden 2010. Men tilbake til byggets  historie.
Lille Tøyen Sykehjem ligger i Hovinveien 6.  Her lå tidligere gårdsanlegget til Lille Tøyen Gård. Gården ble kjøpt av kommunen i 1896.  Planen var først å bygge et slakteri, men planene ble endret og hovedbygningen på gården ble tatt i bruk som sanatorium for tuberkuløse barn.  Barnesykehuset var i drift til 1927.
I 1920-22 ble bygget dere ser på bildet bygd.  Det er bygget i nybarokkstil og ble bygd for å vær med å dekke byens økende behov for pleiehjem. Sykehjemmet hadde 100 plasser, og utvidet med 32 plasser til da de overtok bygget til barnesykehuset som flyttet ut i1927.

I aprildagene 1940 ble bygget rekvirert av tyskerne.  De hadde planer om  å bruke det som lasarett, ogmat et stort rødt kors på taket. De gamle ble transportert til Frognerseteren og skimuseet.  Tyskerne fant imidlertid ut at gamlehjemmet lå for utsatt til, og flyttet ut mot slutten av april, slik at de gamle kunne komme tilbake igjen. Det store røde korset ble da overmalt. Høsten 1943 ble gamlehjemmet, eller deler av det igjen rekvirert, og her var det ifølge en etterretningsrapport radiosambands- og telegrafstasjon.

Rett bak bygningen, bare noen meter fra det gamle sykehjemmet, den staselige bygningen, er det hektisk anleggsaktivitet. Det bygges en helt liten landsby. En demenslandsby kalt Dronning Ingrids hage.
Det gamle sykehjemmet er ikke med i planene.  Oslo kommune har ingen planer for denne staselige bygningen.

Det er flere gamle sykehjemsbygg som står tomme i Oslo.  Nederst i Markveien, en av Oslos hippeste handlegater ligger Grünerløkka sykehjem. 7.000 kvm fordelt på fem etasjer. Store deler av bygget har stått tomt siden sykehjemmet ble nedlagt i 2017.
I følge  Oslobygg gjennomføres det nå et mulighetsstudie i hva bygget kan brukes til – så da blir sikkert alt veldig bra.

Det tredje sykehjemmet som står tomt er Furuset sykehjem. 9.000 kvm har stått mer eller mindre tomme siden 2016.  Det er et trist og mørkt kapittel i norsk eldreomsorg. skrev venneforeningen i Aftenposten da sykehjemmet stengte i 2016.  Stengingen skjedde raskt og brutalt. 24. juni det året ble bomben sluppet. Furuset sykehjem skulle legges ned. Tidsfristene var brutale. Post 1 skulle tømmes for pasienter innen 1. juli, altså i løpet av en uke. Skrøpelige pasienter ble tvangsflyttet for tredje gang i løpet av et halvt år.
Siden har det vært mørkt i bygget. (Eller deler av det brukes som midlertidig helsestasjon for bydelen)
Bygget er ikke av de eldste. Det ble bygget i 1980 og har følgelig ikke så veldig lang og spennende historie.

Det er ikke bare gamle sykehjem som står tomme. Også tidligere militærleirer står øde og forlatt.

I 2007 kjøpte Oslo kommune Holmenkollen leir. Drøye ti millioner var prisen for de seks bygningene og fjellanlegget leiren består av. De ønsket seg eiendom i nærheten av skianlegget og tomta kunne og kanskje være med på å løse barnehagekrisen.
Det ble ikke barnehage. Eller datasenter. Eller fjernlager. Eller noen av de andre tingene kommunen planla. Området har stått tomt i de 14 årene som har gått siden kommunen kjøpte stedet.

Holmenkollen leir ble anlagt av det tyske Wehrmacht under andre verdenskrig som hovedkvarter for Luftflotte 5, det vil si for Luftwaffe i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved Fridtjof Nansens plass.

Noen få bygninger lå synlig i dagen, mens hovedinnstallasjonen er et fjellanlegg i fire etasjer skjult i åsen, fram til under Holmenkollbakken. Dette rommet kommandosentral, sambandsrom, kart-rom og forlegningsrom for offiserer og soldater, bunkere og tilfluktsrom. I tillegg er det et stort vannreservoar.

Hovedinngangen til fjellanlegget lå øverst, og til denne var det bygget tre tunneler for inn- og utgang, blant annet som teglmurte tunneler med tønnehvelv. Senere endringer gjør at det ikke lenger er tydelig hvordan det tyske anlegget var.  Deler av fjellanlegget ble fredet i 2008, året etter at kommunen kjøpte området.

Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske Luftforsvaret i 1945.  De innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 ble det utført en del bygningsmessige utbedringer.

Fra etableringen i 1951 og fram til ferdigstillelsen av Kolsås leir i 1954 holdt også NATOs nordkommando til her. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter og ble da også bemannet med personell fra Marinen og Hæren. På det meste kunne det være rundt 100 mennesker i virksomhet i anlegget.

I 1980-årene ble alle ledd i Forsvarskommando Sør-Norge samlet på Jåttå utenfor Stavanger. Fram til 1998 ble anlegget administrert av Forsvaret, men ble altså i 2007 solgt til Oslo kommune.

Den andre tomme militærleiren Oslo kommune eier er Skar leir.  Den ligger helt innerst i Maridalen. Også denne militærleiren kjøpte kommunen i 2007. 6.5 millioner ga de for den. Planen her var også å bygge barnehage. Det ble det ikke noe av.

På grunn av fare for forurensing av Maridalsvannet som er en av Oslos drikkevannskilder er det strenge begrensninger på hvor mange som kan være i leiren samtidig.   Derfor har leiren stort sett stått tom siden kommunen overtok.

Leiren har sin opprinnelse i et privat kruttverk fra 1854 på stedet som først ble forpaktet av staten fra 1861, og deretter kjøpt i 1863
Fra 1866 ble det oppført nye bygninger, og særlig etter at området ble betydelig utvidet fra 20 dekar til 217 dekar i 1874 ble en rekke bygninger oppført.
Kruttproduksjonen ble flyttet til Rødfos Patronfabrik og Krudtverk i 1898, men hele kruttproduksjonsanlegget var ikke ferdig demontert før i 1909.

Etter demonteringen av kruttverket ble området fra 1910 og i mellomkrigstiden hovedsakelig benyttet som skiutfluktsted for samtlige militære skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo.

Leiren ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten allerede 1. mai 1940 og ble benyttet av Luftwaffe og Kriegsmarine resten av krigen. Leiren ble et verksted for reparasjon og vedlikehold av luftvernkanoner med tre sentralt plasserte store lager- og verkstedbygninger, den ene med administrasjonskontorer i andre etasje.
Ved leirporten lå vaktstua, videre hadde leiren seks forlegningsbrakker, to for menige, to for befal og to for sivilt ansatte, spisebrakke for menige og befalsmesse for offiserene, kommandantbolig i den tidligere bestyrerboligen i det gamle sveitserhuset fra 1875, telefonsentral og sykestue. Rundt leiren var det gravd ned landminer.

Etter frigjøringen i 1945 ble leiren overtatt av norske styrker.
I etterkrigstiden har leiren hovedsakleig blitt benyttet av først luftvernartilleriet, og deretter av Luftforsvaret. Det ble i denne perioden både revet gamle bygninger, og oppført nye, blant disse et hovedlager for Luftvernartilleriets materiellavdeling og et tilbygg til en instrumentmakerverkstedsbygning brukt som rakettverksted for Nikebataljonen.
Tre av byggene tyskerne etablerte er blitt fredet.
Hærens våpentekniske bataljon disponerte leiren en kort periode, før verkstedstjenesten til Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) overtok bygningene. I 1998 flyttet FTD sin virksomhet til Kjeller, og blant andre har Forsvarsmuseet og Forsvarets bygningstjeneste benyttet bygningene som lager. Frem til kommunen altså kjøpte området i 2007.

Når vi snakker om bygg med historie i veggene kommer vi ikke utenom Lokomotivverkstedet.
Lokomotivverkstedet ble bygget av NSB i 1893. Bygningen var den første i sitt slag i Norge. Den har en nygotisk fasade i upussa tegl. Bygningen er definert som verneverdig. Den står i Middelalderparken, ved Oslo kongsgård og Mariakirken.
I 1990-åra kom det forslag om å bruke den 4600 kvadratmeter store hallen til Oslo middelaldermuseum. Det ble gjennomført en utredning, der museet og området rundt er innlemma i planene for et slikt museum. Det er også gjort intensjonsvedtak om å bruke bygningen til dette formålet, men det har ikke manifestert seg noen konkrete planer.
bygget står bare og forfaller. Brannsikkerheten er nå så dårlig at mesteparten av bygget er utrygt å bruke.

Det siste bygget jeg vil nevne er Sogn videregående skole.  Eller bygget som tidligere var Sogn Videregående skole.  Skolen hadde på det meste 3.500 elever og var Norges største videregående skole. Det var her Gamle Gubben Grå tok sin kokkeutdannelse.
Skolen åpnet i 1962 og ble nedlagt i 2013.
Kommunen sier at byggene i dag bare er tomme skall som ikke egner seg til bruk, En av hovedproblemene er at bygningene ikke er sanert for asbest.
I 2017 la kommunen frem en plan for hvordan tomten kunne se ut om syv år. Snart fem år senere er fremtiden til bygningene fremdeles uavklart.

Dette var 10 av de 106 kommunal eiendommene som står tomme i Oslo.
Lignende eksempler finnes i svært mange kommuner.  Hvorfor klarer vi ikke å ta vare på og vedlikeholde eiendommene våre?  Hvorfor er det mer prestisje i å bygge nye bygg enn å ivareta det vi eier?