Dere som følger bloggen min jevnlig vet jo at jeg er litt svak for kirker. Så da vi en stund etter Gudvangen så et skilt med stavkirke og geitost svingte vi nok en gang av E16.  Veien var smal og svingete med møtelommer hvis en skulle være så uheldig å møte noen. Nedover og nedover mot Nærøyfjorden gikk det, og et skilt fortalte oss raskt at det var hele 6 km til vi kom til stavkirken og geitosten.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Undredal Stavkirke er Norges minste, bevarte stavkirke og stammer fra siste halvdel av 1100-tallet. Enda så liten kirken er, er den faktisk bygd på flere ganger på 1600-tallet. I dag har kirken hele 40 sitteplasser.

I 1844 ble det nesten vedtatt å flytte kirken til Nærøyfjorden. Men den ble nok aldri flyttet, selv om Lorentz Dietrichson, norsk kunsthistoriker og forfatter,  beskrev den som forsvunnet i sitt store verk “De norske stavkirker” som han ga ut i 1892. Kanskje kirken bare var så liten at han ikke fant den?

I 1913 kjøpte Gert F. Heiberg kirken for å flytte den til “De Heibergske samlinger”, museet han bygde opp på Kaupanger. En betingelse var at han skulle skaffe til veie nok midler til en ny kirke først, og det skjedde aldri. I 1982 ble beløpet som hadde stått på sperret konto utbetalt til sognerådet som brukte beløpet til å kjøpe nytt orgel.

Vi så ingen graver. Kirkegården er kuppert  og liten, og ligger litt kronglete til. Historien sier at det har vært begravelser her, men gravene er nå flyttet til kirkegården på Aurlandsvangen.

Undredal er ei lita bygd. I 2001 bodde det 112 mennesker her. Bygda fikk veiforbindelse først i 1988, den svingete veien vi kom kjørende ned. Og veien ender der, så du må kjøre samme vei tilbake. Men før vi snudde måtte vi jo undersøke stedet litt nærmere.

Skolen er nedlagt, men dette et et levende bygdesamfunn som satser på utvikling og ny næringsvirksomhet.  De har butikk og postkontor, og på kaia har de eldhuset hvor de selger den berømte geitosten, en hvit geitost jeg gleder meg til å smake på. Et stort stykke vellagret ost ble selvsagt kjøpt med.

Vi hadde akkurat spist overpriset turistmat på Gudvangen. Under det måltidet hadde vi snakket om prisen på kaffe. Det er dyrt å betale over 40 kroner for en kopp svart trakterkaffe uten påfyll.  Da jeg var nede på kaia utenfor eldhuset og fotograferte la jeg merke til et skilt hvor man inviterte folk til å ta en kopp kaffe på eldhuset. 25 kroner for en kopp – med påfyll!! Jeg studerte menyen nærmere, og så at de også hadde stekt kje-kjøtt og kjegryte. Kanskje her i det åpne eldhuset var det rette stedet for kveldens middag?

Gamle Gubben Grå tente også på ideen. Vi bestemte oss i utgangspunktet for kjegryte. Men ved disken ombestemte vi oss å gikk for pizza. Undredal spesial med kje-kjøtt og lokale oster.  Det var utrolig godt!!

Etter maten, og en kopp kaffe, kikket vi litt mer rundt. Flott litt bygd. Jeg liker bygdesamfunn som tør satse litt.

En morsom kuriositet er denne lille bygningen. Bygdas brannstasjon! Den er så liten at stigen må henge på veggen  på utsiden av bygningen. Stigen er lengre enn bygget.

På veien vekk fra Undredal kom det plutselig rundt 40 geiter ut fra en sidevei og løp oppover veien foran oss. Vi kjørte bak dem et godt stykke. Og selv om vi stoppet på møteplasser når vi nådde igjen flokken, var det ikke alle bilistene som tok like mye hensyn. Til tider var det tendenser til trafikkork med smal vei, 40 geiter og biler i begge retninger. Geitene holdt seg på veien en del kilometer før de fant det for godt å klatre oppover en skråning. Jeg tuller ikke når jeg sier at de 6 km fra Undredal til hovedveien tok en time. Det gjorde ikke noe. Var bare med på å sette spiss på turen. Gamle Gubben Grå og jeg kåret turen nedom Undredal til dagens høydepunkt.