God morgen! Eller, jeg sitter her og kjenner etter om det virkelig er en god morgen. Litt usikker. Jeg har delt en smal køyeseng med to pelskledde dyr og kan ikke påstå at jeg har sovet godt. Sto opp litt før 6 og beveget meg ut og ned til utedoen langt nede I lia. Tenkte at det i grunn var en fin morgen. Kledde på meg, og satte meg på krakken på trammen. Starte dagen ute. Det føltes som en god idé. Helt til jeg fikk besøk av 100.000 knott og mygg som ville dele morgenen med meg.

Ja, vi befinner oss på hytta. Dro opp i går kveld, Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå, de to pelskledde og jeg. Mygg og knott “jagde” oss inn i går kveld og, men jeg håpet det var fordi sola akkurat hadde gått ned.  Får håpe de forsvinner når sola virkelig får tak.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Så over til toppbloggerne. Janne Nordvang sitt innlegg rørte meg da jeg leste det i går. Det er så godt når det ordner seg for ungdom. Så godt når de kommer videre på den veien de ønsker.

Jeg blir også glad av å lese om god service inne på bloggen til Vibbedille. Det er så mye dårlig service rundt forbi. Viktig å rose de som gir god service.

Så var det Monica sitt innlegg. Der måtte jeg inn på Lovdata og lese meg litt opp. Jeg er heldigvis ikke så dreven på besøksforbud og slikt, men jeg liker juss. Liker å lese meg opp på lover og forskrifter. Det at besøksforbudet forkynt men ikke godtatt betyr at vedkommende som er pålagt å fremdeles holde seg unna Monica har fått beskjed om besøksforbudet, men at hen ikke har “godtatt” det. Politiet har kontaktet vedkommende og fortalt han at han er ilagt fortsatt besøksforbud. Vedkommende har svart at hen ikke er enig i at det er grunnlag for et slikt forbud.

Monica skriver at med disse reglene og alt styret man må gå igjennom er det en eneste alt går utover. Offeret. Jeg forstår at det kan oppleves sånn, men egentlig er det snakk om rettssikkerhet. Rettssikkerhet for den som blir pålagt besøksforbudet. De har jo og rettigheter.

Saken må da gå til domstolen som da skal avgjøre om grunnlaget for besøksforbudet er til stede. Det kan føles byråkratisk og tungvint for den som ønsker besøksforbud, likevel føles det betryggende å vite at begge parter blir hørt også i slike saker. Selv om det i Monica sitt tilfelle kanskje er gode grunner for å pålegge et slikt forbud skal det ikke mye fantasi til for å se at det ikke alltid er tilfelle. Det er ikke alltid den som ønsker å fremstå som offer er det virkelige offeret.

Domstolene skal da raskest mulig behandle slike saker, slik at det ikke går uker og måneder før et vedtak om besøksforbud trer i kraft. Det er heller ikke noe overvektsprinsipp som skal ligge til grunn for å pålegge noen besøksforbud. Retten behøver ikke å finne det overveiende sannsynlig at den som blir pålagt et besøksforbud vil finne på å skade eller forfølge den en blir pålagt besøksforbud mot. Så slik jeg ser det er det overveiende sannsynlig at besøksforbudet blir forlenget, så sant ikke den som ønsker det, den som skal beskyttes har kommet med helt grunnløse beskyldninger.

Når jeg leser det siste innlegget til Vivian tenker jeg at egentlig er hun nok glad for dette papirarbeidet hun måtte overta for mannen sin. Glad for at hun fremdeles er den som fikser og ordner for barna sine. Så får hun heller leve med at mannen hviler på hennes laurbær.

Janne, Vibbedille, Monica og Vivian var de jeg stoppet opp ved i dag. 4 kvinner som er sterke og tøffe hver på sin måte.

Nå har Gamle Gubben Grå stått opp. Jeg har fått kaffe og om litt blir det sikkert frokost. Klokka er bare litt over halv åtte. Det haster ikke. Dagen kan begynne litt langsomt, vi er jo på hytta.