Snufs, sukk. Å så nydelig. Så romantisk.  Jeg sitter her ved pc’n og er lettere rørt tidlig en torsdag morgen.
Nei, det er ikke Gamle Gubben Grå som har glimtet til.  Han sitter morgentrøtt i pysj og myser over dagens andre kaffekopp.  Det er alt for tidlig for romantikk for den fyren der. Jeg har allerede vært oppe i 2 timer, har vært tur retur Botilrud med Yngste Sønn om en time må jeg dra på Folkevalgtopplæring. Romantikk er kanskje ikke det som er forrest i pannebrasken for meg heller.

Men Kokkejævel han har lagt igjen et nydelig frieri til Kjærest på bloggen sin før han og Datter stakk til Oslo for å delta på “God morgen Norge”. Så romantisk!  Jeg kjenner tårene pipler frem i øyekroken.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Kokkejævel og Kjærest mistet et lite barn i uventet spedbarnsdød i sommer.  Mange forhold takler ikke en slik tragedie.  Nå frir han til henne med et aldeles nydelig og tåredryppende blogginnlegg på fødselsdagen hennes.. Selvsagt blir jeg rørt (og han beholder nok toppen på bloggtopplista).

Gamle Gubben Grå og jeg har også mistet barn. To stykker.  Tiril og Anders. 1994 og 2002.
Da vi mistet Tiril i krybbedød i januar 1994 var det mange som spådde at dette kom ikke forholdet vårt til å tåle.  Men vi ble enda mer knyttet sammen av tragedien. Vi hadde opplevd noe av det verste et par kan oppleve – sammen.  Det var vår sorg, og ingen, ingen andre kunne forstå helt fult ut hvordan vårt tap og vår sorg var.  Ingen andre kunne noen gang bli en del av det.
Samtidig trengte vi hverandre.  Når Gamle Gubben Grå ikke klarte å kjøre bilen fordi det var barnevogner over alt, kunne jeg overta rattet. Når jeg lå hulkende på sofaen og trengte å få ligge i fred og la tårene renne kunne gamle Gubben Grå ta Datter med ut på lekeplassen slik at jeg kunne rase mot livet og hyle ut min frustrasjon og sorg uten å skremme ei lita jente som og var i sorg.
Vi utfylte hverandre på en god måte.

Gamle Gubben Grå fridde i likhet med Kokkejævel en stund etter tragedien, og vi giftet oss samme høst.  Nå er det 25 år siden. Vi har nettopp markert sølvbryllupet vårt.  Selvsagt gjør Kokkejævel sitt frieri inntrykk og får frem noen minner hos meg.

Til nå, klokka er straks 8, er innlegget delt flere tusen ganger på fb.  39 stykker har så langt lagt igjen kommentar på bloggen. Blant de både Kokkejævel sin mor og Kjærest sin mor skal man tro kommentarene.
Litt av en fødselsdagsgave å våkne til for Kjærest.  Det er jo så utrolig vakkert, så utrolig romantisk.

Etter litt tankevirksomhet blir jeg plutselig usikker.
Jeg er ikke sikker på om jeg ville likt det om Gamle Gubben Grå hadde fridd til meg via et blogginnlegg den gangen i 94.  Og jeg hadde helt klart ikke likt at flere tusen kanskje hadde lest frieriet før jeg fikk vite at jeg var blitt fridd til. Jeg hadde ikke likt at Svigermor og Mor leste frieriet før meg, og uttalte seg offentlig om hva de mente jeg burde svare – i vertfall ikke min egen mor.
For stakkars Kjærest, har hun et annet valg enn å svare et tårevått og rørt JA?