Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har masse å gjøre for tiden virker det som. I går ble det kjent at forsvareren til Phillip Manshaus, Unni Fries, har sendt begjæring om gjenåpning av saken hans til kommisjonen.
Philip Manshaus er dømt til 21 års forvaring for drapet på sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet på Al-Noor Islamic Centre i Bærum i august 2019.
I Januar ble Manshaus innlagt på psykiatrisk sykehus, og er fortsatt innlagt. Behandler har konkludert med at han utvilsomt har alvorlig psykoselidelse, skriver Fries. Etter hennes syn er hans psykosesykdom, som ikke var kjent for den dømmende rett, egnet til å skape betydelig tvil om hvorvidt Manshaus var tilregnelig da han begikk de straffbare handlingene.

Fra kommisjonen ble opprettet i 2004 til 2021 har totalt 433 saker blitt gjenåpnet. Tall fra slutten av mars i fjor viser at 183 av disse sakene ble gjenåpnet fordi det har vist seg at den domfelte var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.
Vi har spesielle regler i Norge som sier at den som er utilregnelig ikke har skyldevne eller skal straffes. Personer som ikke er strafferettslig tilregnelige skal ikke dømmes til fengselsstraff, men heller til tvungent psykisk helsevern.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg har selvsagt verken kunnskap om Philip Manshaus helsetilstand nå eller på gjerningstidspunktet eller kompetanse til å avgjøre hvorvidt han var tilregnelig eller ikke. Jeg vet heller ikke mye om psykoser og hvor lett eller vanskelig det er å oppdage de ved de psykiatriske vurderingene sakkyndige har gjort i forbindelse med rettsaken.  Men den enstemmige dommen som ble avsatt for mindre enn to år siden slo fast at Manshaus var tilregnelig da han utførte ugjerningene.

Under rettssaken var det bare Manshaus forsvarer, og ikke ham selv, som sådde tvil om hvorvidt han kunne ha vært psykotisk på gjerningstidspunktet. Advokat Unni Fries pekte blant annet på økt fare for psykisk sykdom knyttet til narkotikabruk i tenåra, morens og mormorens selvmord (da han var fire år gammel), og noen av vitnenes beskrivelser av hvordan Manshaus endret seg i 2019. Hun viste også til at planleggingen og oppførselen hans i sluttfasen var så påfallende at det kunne være symptomer.

«Retten finner det ikke tvilsomt at Manshaus var tilregnelig på gjerningstidspunktet. Ved bevisvurderingen har retten lagt vekt på de sakkyndiges konklusjon, premissene for konklusjonen og deres muntlige forklaringer under hovedforhandlingen, sammenholdt med de øvrige bevis

(…) Manshaus har vært grundig utredet og den sakkyndige erklæringen bygger på et meget godt faktagrunnlag. De sakkyndige har videre vært oppmerksomme på og vurdert de momenter forsvarerne har trukket frem som grunnlag for den anførte tvilen», skrev tingrettsdommeren.

«Ved straffeutmålingen er det ingen straffereduserende momenter», poengterte tingretten. Årsaken til at Manshaus også ble dømt til forvaring var ikke å gi en ekstra streng straff – men å verne samfunnet fra ham.
Forvaring er en tidsubestemt straff, noe som kan innebære at nye rettsavgjørelser vil holde Manshaus i fengsel også etter 21 år har gått – om han ennå vurderes som farlig.
Tingretten mente det var nødvendig å åpne for dette siden det da dommen ble avsagt virket sannsynlig at Manshaus fremdeles vil ønske å drepe mennesker for den høyreekstreme saken også om 20 år. Det er «svært usikkert om en langvarig fengselsstraff vil endre på disse svært farlige sider ved hans personlighet og holdninger», konstaterte dommeren.
«Manshaus har forklart at målet med angrepet mot moskeen var å drepe flest mulig personer og at han skammer seg over at han ikke forberedte seg bedre, slik at han fikk utrettet mer skade. Han har uttalt at han begikk handlingene for å verne det «hvite europeiske folk» og at han vil kjempe videre. Han ville derfor ha begått tilsvarende handlinger igjen, dersom han fikk anledning til dette, og forhåpentligvis med ytterligere skade som resultat».

Dommen viser også til rettspsykiaterenes vurdering av Manshaus og at han framstår «meget fastlåst i sitt tankesett»:
«I vurderingen vises til at tiltalte har gitt uttrykk for sterke provoldelige holdninger forankret i et ekstremt politisk syn: etnonasjonalisme, der det gjelder å drepe flest mulig muslimer, og at dette synet også inneholder tanken om et moralsk ansvar for å berge den hvite europeiske befolkningen. Det var på undersøkelsestiden ingen holdepunkter for at tiltalte evnet å generere motforestillinger til disse synspunktene.

Det er selvfølgelig ille hvis mennesker med alvorlig psykisk sykdom må sone i fengsel hvis de heller burde vært dømt til tvungent psykisk helsevern. Men samtidig er jeg engstelig for at et menneske som Philip Manshaus skal komme ut i samfunnet så lenge han har slike holdninger som han har i dag. Faren for at han fortsetter sin “misjon” er overhengende. Han vil fort kunne prøve nye angrep og kanskje klare å drepe langt flere denne gangen.
Når personer overføres til tvungent psykisk helsevern overlates mye av ansvaret for å avgjøre hvordan særreaksjonen til enhver tid skal gjennomføres til den faglig ansvarlige for vernet. Reaksjonen kan gjennomføres enten i form av tvungent psykisk helsevern med eller uten døgnopphold. Den faglig ansvarlige avgjør hvilken avdeling som skal være ansvarlig, og om for eksempel et tvungent vern i form av døgnopphold skal finne sted i åpen eller lukket avdeling.

Dersom den domfelte er idømt særreaksjon for alvorlige lovbrudd som krenker eller utsetter rettsgodene liv, helse eller frihet for fare (straffeloven § 62 første ledd), er sikkerhetshensynene sterkere enn for gruppen dømt for lovovertredelser av samfunnsskadelig og plagsom art.  Ved vurderingen av gjennomføringen for førstnevnte gruppe, skal faglig ansvarlig derfor legge særlig vekt på behovet for samfunnsbeskyttelse. I slike tilfeller har samfunnsvernhensynet prioritet foran behandlingshensynet. Ved valg av behandlingsform må det vurderes hvilken risiko det vil innebære dersom den domfelte får friere forhold. 

Står det på Helsedirektoratets side om dom til overføring til tvungent psykisk helsevern. Mulig er dette betryggende nok, men videre står det;

På den annen side må den faglig ansvarlige for vernet våge å prøve nye behandlingsformer, slik at den domfelte gradvis får større frihet, noe som kan gjøre tilbakeføring til samfunnet enklere.

Plutselig følte jeg meg ikke så betrygget likevel. Selv om det og slås fast at faglig ansvarlig er pålagt å konsultere påtalemyndigheten før domfelte overføres mellom ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon eller får permisjon, dersom særlige hensyn tilsier dette. Bestemmelsen skal legge til rette for at påtalemyndigheten kan bidra med sin kompetanse i vurderinger som er viktige av hensyn til samfunnsvernet. Dette vil styrke samfunnsvernet under gjennomføringen av særreaksjoner.
Hvor sikker kan jeg være på at Philip Manshaus ikke slipper ut om få år hvis han blir overført til tvungen psykisk helsevern?

Offeret i saken er Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, stesøsteren til Philip Manshaus. Det må vi aldri glemme.  Johanne er død. Drept av stebroren sin mens hun lå i sin egen seng på rommet sitt i hjemmet sitt.

Tankegodset som førte til at Philip drepte stesøsteren sin, drepte Johanne, virker nok sykt for mange av oss.
Samtidig blir det feil å se på slikt tankegods som sykelige vrangforestillinger.  Det er mange som deler mange av tankene hans, selv om de kanskje ikke har like ekstrem tankegang som Manshaus.
Du trenger ikke lete lenge på nett før du finner mennesker med lignende tankesett. Noen gang kommer slike holdninger frem hos folk over en øl eller i lunsjen på jobben. Kanskje ikke mennesker som vil gå til så drastiske handlinger som det Philip Manshaus gjorde, men som står mer på sidelinja og “heier” og er enig i teoriene.

Det farligste vi kan gjøre er å betegne slike tanker og holdninger som sykelige vrangforestillinger. Det farligste vi kan gjøre er å la de holde på, det er jo bare tullete tankespinn. Vi må ta til motmæle mot slikt tankegods der vi møter det. Vi trenger ikke flere slike tragedier som drapet på Johanne – eller alle de som ble drept 22. juli 2011.

Det ble et litt annerledes innlegg fra meg denne morgenen. Det var innlegget til  Norge og verdens nytt som fikk frem disse tankene hos meg. Jeg synes innlegget fortjente noe mer enn noen få setninger.