Stress er ikke sunt….

“Du må unngå situasjoner som stresser deg.” Sa Fastlegen da jeg endelig kom inn til han en og en halv time etter at jeg hadde time. Og ja, jeg husket når jeg hadde time! Jeg måtte sjekke den sammenkrøllete lappen lengst nede i den store veska når jeg kom ut til bilen.

Unngå stress…. klokka var straks 11. Jeg burde ha vært med bussen til Oslo  som gikk klokka 10.  Nå kom det til å holde hardt å rekke bussen klokka 11. Og jeg skulle vært i Oslo klokka 11.30. Og så satt fastlegen og bablet om at jeg burde unngå stress!?!

Jeg kjente pulsen banke litt hardere i tinningen, og tenkte at hvis legen målte blodtrykket mitt nå, rissikerte jeg å bli akutt innlagt.

“Hvordan går det med hukommelsen?” spurte legen. Jeg sa at jeg fremdeles fant utgangsdøra og klarte å tegne flotte klokker.. Han tittet litt engstelig bort på meg. Hørte tydeligvis syrligheten i stemmen min. Jeg smilte avvæpnende, og sa at jeg ikke hadde oppdaget noe mer jeg hadde glemt. Han nikket.

Tester var tatt. Spørsmål besvart. Legens konklusjon var at jeg var utbrent. Ikke utmattet. Utbrent.

Utbrent etter en langvarig stressende jobbsituasjon. Så hjemmelekse til neste gang var å forsøke å finne ut hvordan jeg kunne få en arbeidssituasjon som ikke gjorde meg syk.

Tankefull forlot jeg legekontoret.

 

6 kommentarer
    1. Det høres litt stressende ut at det også overlates til deg..finne løsninger for å unngå stresset på jobben.
      Men grattis med plass på listen igjen…
      Og husk: Du må passe på deg, for andre gjør det ikke. Ingen takker deg heller for innsatsen om kroppen kollapser.

      1. Jeg tror han mente hva jeg tror kan hjelpe, slik at jeg kan diskutere det med han før jeg tar det med arbeidsgiver.
        Jeg vet i det minste at det må skje gradvis.

    2. Jeg er skikkelig dårlig på å ikke stresse jeg også… Virker som man må ha en skikkelig traurig jobb for å ikke stresse seg opp…

    3. Unnskyld meg men den legen hadde jeg byttet ut…
      Leste det med at han mente/antydet at det kunne være begynnende tegn på Alzheimer…
      Jeg tror jeg hadde vært fristet til å gi han en på tryne, men da kunne det vel hendt man ble innlagt et sted…
      Synes du i stedet gav han en god kommentar…
      Det er kanskje like godt du stiller diagnose på deg selv, for det er vel ikke rart om du kjenner deg litt utbrent…

    4. Jeg ble virkelig forbanna da han kom med Alzheimer teorien sin. Men jeg klarte å oppføre meg rolig. Jeg tenkte at ut agering sikkert ville forsterke teorien hans, eller gi meg en enda morsommere diagnose.
      Samtidig ble jeg engstelig. Tenk om han hadde rett! Alzheimer i en alder av 52 er sjelden, men ikke utenkelig. I tillegg finnes det en del andre lite lystelige diagnoser som også gir kognitiv svikt.
      Når jeg så luftet teorien med Gubben, en venn av oss som er lege og andre som kjenner meg godt og alle spontant sa “Nei, den går jeg ikke på”. Og legevennen også kom med vektige motargument, så måtte jeg finne andre forklaringer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg