På onsdag var det muntlig spørretime på Stortinget, og denne gangen var det finansminister Jens Stoltenberg som skulle svare på spørsmål fra de andre representantene. Det synes jeg Stoltenberg gjorde på en noe arrogant måte. I grunn i samme stil som den vi så i Debatten på tirsdag.
Det er ikke tvil om at Stoltenberg er både en kunskapsrik mann og har lang og solid erfaring, men det er ikke nødvendig å fremstå som en bedrevitende syvende far I huset av den grunn.
Når Sylvi Listhaug snakket om kaos og krangel mellom Arbeiderparti-regjeringen og dens fire små venner var svaret fra Stoltenberg: Den gangen jeg var statsministerkandidat, het det «den røde fare», og jeg sto her i salen og forsvarte «den røde fare», som var SV, Ap og Senterpartiet. Så la han til: Det var år hvor Norge ble styrt på en god måte. Kanskje ikke så overraskende at han mener det. Det var han som var statsminister.
Litt senere i spørretimen tok Marthe Hammer fra SV opp Stoltenbergs ønske om et nytt skatteforlik. Hvordan tenker finansministeren at et skatteforlik med høyresiden vil sikre at forskjeller i Norge går ned og ikke opp? spurte hun. Stoltenbergs betryggende svar på det var: I det siste skatteforliket jeg var med på, i 2005, fikk vi innført utbytteskatt. Så hva er det folk er bekymret for? Stoltenberg har jo gjort dette før.
Ingrid Liland fra MDG kritiserte at regjeringen ikke vil øke CO₂-avgiften for oljenæringen neste år. Også hun ble sikkert beroliget av Stoltenbergs svar. Jeg har vært med på å innføre CO₂-avgifter. Så ikke kom her. For Jens var statssekretær i Miljøverndepartementet da CO₂-avgiften ble innført for oljenæringen i 1991. Altså da Liland var ett år gammel.
Jens Stoltenberg kom tilbake til regjeringen som en redningsmann og nærmest en folkehelt. Men for meg blir det lett kvalmende og arrogant når han hele tiden viser til sine egne tidligere meritter.
