Ta vare på meg selv…

Jeg har I grunn vært i et elendig humør de siste dagene. Tålmodigheten min er borte.  Jeg har bare lyst til å få av gipsen og fortsette livet mitt der det glapp.

Samtidig klarer jeg ikke å motivere meg til å gjøre noe som helst. Strikke, skrive leserinnlegg om samferdselspolitikk, alt jeg skulle ha gjort og som går helt greit med beinet I gips. Det er ikke de tingene jeg har lyst til å gjøre!

Da er det bedre å ligge helt rolig på sofaen,  stirre apatisk ut i lufta, krangle med Charlie Chihuahua om pelspleddet og bare være ufordragelig mot Gamle Gubben Grå.  Det er slik jeg blir på mitt verste.

Jeg foreslo for Gamle Gubben Grå at vi kunne dra på Roseslottet i går, og hadde jeg insistert hadde jeg fått til det, men Gamle Gubben Grå så som vanlig bare utfordringer. Jeg kom til å gå i “oppløsning” hvis det regnet. ( Eller gipsen min da). Det var så tungvint å ha rullestolen I bilen, og han ville ikke kjøre veteranbiler til Oslo og forresten hadde vi jo opprinnelig planlagt å dra på Roseslottet med Svigermor og Svoger og de kunne jo ikke i går.

Nei, de kunne ikke i går. De var på hytta ved Drammensfjorden. Men de kunne heller ikke ha blitt med om de hadde sittet hjemme i leilighetene sine.  De kan aldri gjøre noe impulsivt. Der nå alt planlegges måneder i forveien. Foresten har jeg ikke lyst til å oppleve Roseslottet for første gang sammen med Svigermor. Hun ville løpe gjennom installasjonen på få minutter mens hun knipset bilder somven gal. Japanske turister er amatører i forhold til henne. Hun tok å fotograferte alle skulpturene på Kistefoss på 40 minutter da vi hadde henne med dit. Gamle Gubben Grå og jeg bruker gjerne tre timer, 8g vi har vært der mange ganger.

Humøret mitt ble ikke noe bedre av at Gamle Gubben Grå sa vi kunne dra til Krokkleiva. Jeg fortalte han i klartekst at når han ikke klarte å dra meg og rullestolen opp til terrassen til Storesøster alene, ville det være helt urealistisk å tro at han ville klare å få meg og rullestolen opp Krokkleiva. Han fortsette med å spørre om vi skulle gå Elvelangs der det er asfaltert sti. (Nei, stia er sikkert oversvømmet. Elva går stor). Om vi skulle dra til byen og gå på Kirkens Bymisjon og spise boblevaff3l med is. (Bymisjon et stengt på hellugdager)

Jeg ville bare ligge på sofaen å være sur!!! Og slik ble det.

Jeg kunne ikke fortsette slik i dag. Det er ikke bra for noen. Aller minst for meg selv.

Så jeg pakket det gipsa beinet inn i gladpack og hoppet i dusjen. En lang dusj stående på ett bein, god vask av både hud og hår., og kanskje innsiden av kjerringa med gjorde godt.

Ren kjøle ble tatt på. Ansiktskrem og parfyme likeså.

Da jeg kom ut på kjøkkenet var Gamle Gubben Grå godt i gang med oppvasken så vel som å lage lunsj og ikke lenge etterpå ble en porsjon “Djevelegg” satt forran meg.   Livet, og Gamle Gubben Grå er ikke så værst likevel.

 

18 kommentarer

Siste innlegg