Det er en nydelig augustdag ute. Litt kald, frisk luft kommer inn den åpne terrassedøra. En fin måte å starte dagen på. Kjenne på den friske augustlufta mens du nyter en kopp te. (Jeg vet det er kaffe i gruset på bilde, men telefonen ligger til lading så jeg tok et bilde fra arkivet.)

Vibbedille på plassen over meg på topplista har blitt mormor og vært på sin første barselvisitt leser jeg. Gratulerer så masse! Ja gratulerer både til den stolte mormoren og resten av familien. Ny verdensborger. Det må være stas.

Å bli mormor eller farmor, kort sagt bestemor, det må være utrolig stort. Jeg tror jeg ville blitt helt tussete hvis jeg ble det. Sukk. Et lite øyeblikk dveler jeg ved tanken. Så rister jeg den av meg. Er det en ting jeg ikke har lyst til å bli så er det en sånn mor og svigermor som går rundt og maser om barnebarn. Eventuelle barnebarn får komme når ungene mine måtte ønske det.

Det unge paret med sin førstefødte dro hjem fra føden under ett døgn etter at den lille ble født.
Det synes jeg er skikkelig tøft gjort. Da jeg fikk min førstefødte i 1991var jeg på barselavdelingen på sykehuset i 6 dager etter fødsel. Det var vanlig på den tiden. Man lå på barsel i rundt en uke.
Jeg er usikker på hvor klar jeg hadde vært for hjemreise etter et lite døgn. Eller jeg er ikke usikker på det. Jeg hadde ikke vært klar for hjemreise etter et døgn, selv om jeg bare bodde noen få hundre meter fra sykehuset.
Dagens unge foreldre er tøffe. For det å dra hjem etter et døgn er relativt vanlig nå har jeg hørt. Når jeg leser på nett ser jeg at det vanlige er 1-3 døgn på barselavdelingen. Barseltiden har altså blitt redusert med to tredjedeler siden jeg fikk min førstefødte. Det gir rom for noen refleksjoner.

Den første tanken er at her har sykehusene spart mye penger. Et gjennomsnittlig liggedøgn på sykehus koster 17.000 kroner. Når man reduserer antall liggedøgn med 5 pr. fødende kvinne får man en kostnadsbesparelse på 85.000 kroner pr. fødsel. så blir det i underkant av 4,6 milliarder kroner i året. Mulig tallet er litt høyt, da jeg tror et døgn på barsel ligger lavere i pris enn et gjennomsnittlig sykehusdøgn. Samtidig, når barselkvinnene ligger kortere tid på sykehus vil det til enhver tid være færre kvinner på barsel, da trengs det færre ansatte til å ta seg av de så man kan ta med reduserte lønnsutgifter i regnestykket… Mulig besparelsen da er litt større, avhengig av årsverk-reduksjonen. Så jeg tror ikke en besparelse på 4,6 milliarder er så feil.

På sekstitallet skulle ikke liggetiden være under åtte dager. Det var mange regler mor og barn måtte følge. Barselkvinnen skulle hvile og holde sengen for å samle krefter etter fødselen, og hun fikk kun se barnet når det var tid for amming. Jeg ønsker meg ikke tilbake dit. Men det er ikke det jeg snakker om. Jeg var ikke fødende på 60-tallet. Jeg ble født da.

Jeg fødte barn på 1990 tallet. Det er en stund siden, men ikke så lenge siden. Da jeg fikk Yngste Sønn i 1997 hadde sykehuset ny fødeavdeling. De fødende fikk enerom.Barna var hos moren sin mesteparten av tiden, men kunne overlates til barnepleierne hvis mor ønsket det. For eksempel for å få en liten lur, en dusj eller gjemme seg under dyna med barseltårene.  Barnefar kunne komme å gå slik han ønsket det, og man hadde noen rom hvor far også kunne få overnatte sammen med mor, såkalte familierom, hvis de bodde langt fra sykehuset eller hadde behov for det av andre grunner.
Jeg vet at når man sier at mange familier ønsker å dra hjem fra barsel etter et døgn eller to så er det det at foreldrene føler et behov for å være sammen, at barnefaren har en like viktig rolle som moren og at mødrene ikke synes de får den hvilen de trenger når de ligger på flermannsrom. Det har jeg stor forståelse for. Far må være en naturlig del av barseltiden, også på sykehuset, og i sykehus som bygges i dag er enerom standarden på de aller fleste avdelinger. Det synes jeg er so det skal i 2025.

Det jeg tenker på er at spesielt førstegangs fødende trenger å være på barselavdeling til de har kommet godt i gang med amming. At de føler at de har fått hentet seg litt inn igjen etter fødselen, som jo er en hard fysisk belastning,
Ikke minst tenker jeg på barnefaren. Kan tenke meg en del nybakte fedre som føler seg hjelpeløse når barnemoren utslitt og oppløst i barseltårer sliter med amming og bare er fortvilet.

Vi har nok en kostnadseffektiv barselomsorg i Norge, men kanskje har vi ofret noe av trygghetsfølelsen på veien til å komme dit.