Litt sein start på denne kjerringa i dag. Det er lov. Det er søndag. Jeg var på fest i går og var ikke i seng før over klokka 01.00. Lov å sove litt i dag da.
Men nå er jeg klar med tekopp og tastatur, og skal skrive blogginnlegg inspirert av Mestro06 sitt siste innlegg.
Litt usikker på hvor poetisk jeg er i dag, kjenner jeg.

Jeg tenker.  Jeg skriver…. På den måten er det kanskje ikke så store forskjellen på meg og Mestro06.

Det er et nytt steg videre i livet.  Jeg synes jeg tar nye steg videre i livet hver dag, men i går ble det noen skritt tilbake. Eller i går var det en dag hvor jeg kjente savnet etter GGG sleit litt i koppen ved flere anledninger.
Først på morgenen, alt det praktiske med kaffe-trakting og hundelufting som jeg måtte ha gjort før jeg for ut døra klokka 08. Hadde vært greit å vært to. En som kunne ha tatt hundene – og fortalt meg hvor mye kaffe jeg skulle ha i kaffefilteret for ikke å få for sterk “jordmorkaffe”.
Seinere på kvelden når jeg i festlig lag etter god mat og et par glass vin koser meg og ser på dansende par, og noen setter på Åge Aleksandersen

Æ har så løst te å dains med dæ
Stryk dæ over håret å vær god med dæ
Det e så my æ skoill ha sagt te dæ
Men æ får liksom itj te å sei det

Da den kom for andre gang i løpet av en snau halvtime kjente jeg at jeg måtte jobbe litt med meg selv for at ikke tårene skulle komme.

Jeg gråter ikke, I det minste ikke før jeg kommer hjem og har lagt meg. Men i mørkt der i natt kom det noen tårer.
Tårer hører også med når en tar Et nytt steg videre i livet. 

Jeg vil overleve. 
Jeg griper tak i livet, mens jeg lever.
En side av livet.
Et nytt steg.
Livet fortsetter.

(De i utheve tekst er som vanlig direkte sitater fra Mestro06.)