Jeg har jo fått med meg at eplekake er det store på blogg for tiden, men hva sier dere til hjemmelaget rognebærgele?

I år er det så mye rognebær at trærne nesten knekker av vekten her på mine kanter, og nå er tiden for å plukke med seg litt rognebær hjem og lage rognebærgele. Rognebær skal nemlig ha en frostnatt eller tre før du bruker de til gele.  Det gjør smaken mildere og ikke så bitter. Har det ikke vært frost ennå på dine kanter, gir du de et opphold i fryseren. Det gjør samme nytten.

Rognebærgele bruker jeg omtrent som tyttebærsyltetøy, altså til middagsmat. Spesielt til viltkjøtt, men også til oksekjøtt og lammestek.

Jeg bruker å blande rognebær med epler. Det gir en god smakskombinasjon, samtidig som det hjelper til å få geleen stiv. Mye pektin i epler. Pektin får gele og syltetøy til å bli stivt.

Legg rognebær og eplebiter i en kjele og dekk det så vidt med vann. Jeg brukte omtrent fifty-fifty med bær og epler. Kok opp og la det småkoke på middels varme til bærene og eplene safter seg. Dvs blir myke og har gitt fra seg saften sin.  Du behøver ikke å skrelle eplene eller dinrense bærene. Hvor lenge er avhengig av hvor harde eplene er, og hvor mye du har i kjelen.  La så bærmassen sile av gjennom et silklede eller et kjøkkenhåndkle. I oppskriften min sto der ar det skulle stå og sile over natta. Poenget er at saften skal renne av uten at du klemmer den ut av frukt/bærmassen. Da blir det fort grumsete saft, og grumsete gele.

Dagen etter tok jeg og kokte opp saften sammen med et par kanelstenger. Jeg gir saften et godt oppkok, og begynner så å røre inn sukker litt av gangen. 300g sukker pr 0.5 l saft.

Når sukkeret er rørt godt inn senker jeg temperaturen og lar saften småkoke en halvtimes tid. Så tar jeg gele-prøve. Altså tar en skje av saften opp på en asjett og ser om den stivner etter et par minutters avkjøling. Gjør den det er den klar til å helles på glass. Hvis den ikke blir stiv må du koke litt til, eventuelt tilsette pektinpulver.

Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er karotin, askorbinsyre, eplesyre, parasorbinsyre, pektin (ca. 1 %), fruktsukker og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet. Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor. Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin. Selv om parasorbinsyre, sorbinsyre og amygdalin regnes som giftig, er forgiftninger ved inntak av rognebær sjeldne, siden virkningene først viser seg hvis man spiser større mengder av friske bær.

Rognebærgele får en gylden farge som gjør seg godt på tallerkenen. Samtidig som det smaker godt som tilbehør til vilt eller på et ostefat. Jeg vil og tro det er godt ved siden av en grønnsakspai med ost.