Tonje Brenna sin evne til gang på gang å uttrykke seg slik at de fleste mennesker på venstresida steiler forundrer meg. Nå har hun vært ute og slengt med leppa igjen.

Nå må alle som kan, jobbe. Tiden med misforstått snillhet er forbi.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Nå må alla som kan, jobbe. Tiden med misforstått snillhet er forbi er arbeidsministerens siste uttalelse. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var Sylvi Listhaug, Carl I. Hagen eller en eller annen Frp politiker som var ute med sin stigmatisering av alt fra alenemødre til uføre, og ikke en arbeidsminister fra partiet som fremdeles kaller seg Arbeiderpartiet.  Er Brenna sikker på at hun er i riktig parti? Er regjeringen Støre sikker på at de styrer etter den politikken som arbeiderbevegelsen og partiet deres egentlig er tuftet på?

Jeg er enig med Brenna i arbeidslinja. Jeg er enig med Brenna at arbeid i seg selv har en verdi. Og ja jeg er enig med Brenna i at alt for mange står utenfor arbeidslivet som kunne ha bidratt.
Men jeg er sterkt uenig med Brenna i at det skyldes misforstått snillhet. Jeg tror det mer skyldes et tøffere og tøffere arbeidsliv. Når marginene er små tør ikke arbeidsgivere satse på arbeidstakere som ikke kan yte maks hver arbeidsdag.  Det er ikke for mye snillhet, det er for lite.

Det hjelper lite å kreve at folk skal komme i aktivitet hvis du ikke samtidig har en aktivitet å tilby dem.
Det er det mange unge som står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker eller har hull i CV’n opplever i dag. Ingen vil ha dem. Ingen har bruk for dem.  Arbeidsministerens svar er Du må bidra til å komme i aktivitet!!! Med andre ord. Det er din egen feil. Du har ikke prøvd nok. Du har ikke bidratt.
For en kunnskapsløshet arbeidsministeren viser med en slik innstilling.

Vi trenger deg. sier arbeidsministeren. Hvem disse vi er sier hun ikke noe om. Jeg foreslår at alle dere unge uføre og på AAP som ikke vil noe annet enn å komme i arbeid, kjenne at det er bruk for dere, sender en åpen jobbsøknad til arbeidsministeren for hun har tydeligvis de arbeidsplassene dere har lett etter de siste ukene, månedene, årene.

I høst hisset Tonje Brenna på seg uføre og syke med å hevde at de måtte stå opp om morgenen og komme seg på jobb. Hun fortsetter nå i samme sporet med å påstå at det er misforstått snillisme som gjør at folk står utenfor arbeid.
Bare samfunnet blir hardt og brutalt nok kommer nok folk seg i arbeid er liksom det som går igjen i Brennas tankegang. Det er ikke fordi man ikke kan arbeide at man er utenfor arbeidslivet, det er fordi man ikke vil. Det er ikke helsa som er utfordringene unge uføre har, det er viljen de har vondt i.
Så lite Tonje Brenna har forstått av hvor komplisert livet kan være for mange.

Alle må vende blikket fra ytelser til å yte.

Slik fortsetter Brenna i etter hvert kjent stil. Fortsatt lever hun i den villfarelsen at de fleste ønsker å være passive mottakere av ytelser i stedet for selv å yte.

Joda, det finnes de som har vondt i viljen. Det finnes folk som “Naver”. Som synes det er bedre å nyte enn å yte. Men jeg tror og håper ikke de er i flertall.

Det er mer helsebringende å være i aktivitet enn å bruke kreftene på å dokumentere at du ikke kan være i aktivitet. Brenna sparer som vanlig ikke på kruttet. Tror du folk sitter der og vurderer på om de skal begynne å skaffe seg den papirmølla Nav krever for å få ytelser hvis de så på det å gå på jobb som en reell mulighet?
Tror Tonje Brenna at fastleger, spesialister, Nav-ansatte osv. skriver sine attester og vurderinger basert på godhet og snillhet og ikke på faglige vurderinger? Hva slags mistillit er det arbeidsministeren her viser til fagfolk?

Mistenkeliggjøring av de som går på ytelser. Mistenkeliggjøring av leger. Mistenkeliggjøring av spesialister, av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, alle som arbeider i hjelpeapparatet.
Mistillit til alt og alle uten om sin egen dømmekraft. Sine egne antakelser.

Den Gud gir et embete, gir han også forstand er et gammelt tysk ordspråk: Wem Gott ein Amt gibt, dem gibt er auch Verstand.  Venstres parlamentariske leder Bent Røiseland lanserte en ny tilføyelse i Stortinget under regjeringskrisen høsten 1963: – men det gjeld vel ikkje berre for Arbeiderpartiet sine statsråder?
Nå tror jeg ikke det tyske ordtaket medfører riktighet. Jeg tror ikke man automatisk får vett og forstand fordi man får et embete. Heller ikke om det er en statsrådpost for Arbeiderpartiet. Jeg skulle ønske at man hadde vett og forstand før man fikk embete. At man liksom fikk det på grunn av kunnskapene man hadde – og ikke at man antar at de dukker opp med en gang man sier ja til en statsrådspost.

Så Tonje. Jeg vil gjerne g deg et par gode råd. Hvis alle andre ser annerledes på en sak enn det du gjør, vurder en gang til om det muligens er du og ikke alle andre som tar feil. Og du, har du virkelig de holdningene du gang på gang proklamerer, er du sikker på at du er i riktig parti?