Dere som har levd en stund, husker dere det glade 80-tallet? Vi hadde klær fra Poco Loco, eller en BALL-genser, og Ispastøvler med syltetøystrikk.  I munnen hadde vi ikke bleie-snus men Banan-Bug.  De kuleste hadde Sony Walkman
Var du skikkelig uheldig, ble yndlingskassetten omgjort til båndsalat. (med litt flaks kunne den reddes med en blyant)
Vi gikk på kino og så E.T., Gremlins og Brooke Shields i “Den blå lagune” og spilte på kronespill eller brynet oss på Rubics kube i gangen på kinoen før forestillingen startet.
De virkelig heldige hadde en Commodore 64
De voksne serverte terteskjell med fiskepudding i hvit saus med noen reker på toppen når de ba til fest.
Og så var Kåre Willoch statsminister.

Det er noen år siden, ikke sant?  Det var på den tiden vi var unge.
Så lenge er det siden Norge sist hadde en borgerlig flertallsregjering.   I går fikk vi det på ny.

Jeg har studert regjeringsplattformen til den nye regjeringen med sunn skepsis.  Hva vil fremtiden bringe oss, eller i det minste de neste to og et halvt år til det er stortingsvalg på ny?
I en slikregjeringsplattform er det mye “videreføre”, “arbeide for” og andre litt mer runde og lite konkrete uttalelser, som for meg blir mest fine ord på glansa papir. Mer spennende er det med konkrete ting de og har vedtatt å gjennomføre.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Regjeringspartiene har i Granavoll-plattformen sagt at de skal gjennomføre målet om at ingen NAV-brukere under 30 år skal gå ledige i mer enn 8 uker uten å få et tilbud om arbeid, utdannelse, arbeidstrening eller annen relevant aktivitet.  Det er et flott tiltak jeg håper de klarer å få gjennomført.  Det er ille når unge  begynner yrkeskarrieren med å gå ledig. Det er flott at regjeringen vil stoppe unge voksne som mener at det å NAVe ett år er en fin mulighet, og det er bra at unge som vil bidra i fellesskapet får mulighet til det.
Det er og positivt at de vil beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse.  Foreldre med alvorlig syke eller døende barn skal slippe og få økonomiske utfordringer , eller føle seg tvunget til å velge jobben fremfor å være sammen med sitt syke barn når det trenger det.   Her tror jeg KrF har fått til mirakler. (For denne ordningen var på vei ut.).  Noen ganger er det godt at vi har et sikkerhetsnett som støtte fra NAGjennomgå alle særaldersgrenser for å vurdere om de fremdeles er hensiktsmessige å opprettholde. V:
Jeg er og glad for at regjeringen vil styrke arbeidet mot arbeidslivskriminaltet og beholde fast ansettelse som hovedregel i Arbeidsmiljøloven.  (Skulle bare mangle).
Men når de sier de vil Gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak, regner jeg med at det fort blir takk og farvel for de arbeidstakerne som har sett frem til å nyte godt av gode seniorpolitiske tiltak.
Regjeringen vil, ikke overraskende, fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor og øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år..  De vil og gjennomgå alle særaldersgrenser for å vurdere om de fremdeles er hensiktsmessige å opprettholde.  Videre vil de vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.
Det er helt klart at regjeringen gjør det de kan for å presse mest mulig arbeidskraft ut av arbeidstakerne så lenge som mulig, og øke sannsynligheten for at arbeidsfolk dør med skoa på.  Jobb til du stuper! er mottoet.

Regjeringen vil bekjempe fattigdom blant annet ved å styrke behandlingen og ettervernet innen rusomsorg og psykisk helse.  Det er bra! Håper de da også bevilger de pengene som må til for at kommunene skal settes i stand til å utføre løftet deres.
Så over til en gladsak: Regjeringen vil sørge for at økningen i barnetrygd også kan komme familier til gode som er avhengige av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte. Dette er en sak Rødt har kjempet for.  Men jeg ønsker at kan erstattes med skal…
Og enda en glad-sak; Innføre et «fritidskort» for alle barn fra 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.
De påstår også at de vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter, blant annet ved å senke skatten på inntekt.  Håper det betyr skikkelig skattelette for de som tjener minst.  Så langt har Erna stort sett gitt de virkelige skattelettene til de som tjener mest.
Regjeringen sier også at de skal innføre en koordinatorgaranti som sørger for at familier med barn med spesielle behov sikres en kvalifisert koordinator som kan bidra med utarbeidelse av individuell plan og sikre tilgang til eksisterende hjelpetilbud.  Samtidig vil de forenkle hjelpestønadsordninger og ha dokumentasjonskrav med mer tillitsbaserte løsninger.  Dette høres bra ut, håper det blir gjennomført-Legge frem en egen pårørendestrategi.

Regjeringen vil definere BPA-ordningen (Brukerstyrt personlig assistent-ordningen) som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning og at innvilgelse av timetall for BPA skal være en faglig vurdering.   Dette er bra. Så som dere ser, er jeg ikke bare  negativ til det regjeringen har lagt frem.  Sunn skepsiser vel lov?

Men nå kommer et område jeger mer skeptisk til.   Anerkjenne pårørende som en viktig ressurs innen helse- og omsorgstjenesten.   Anerkjennelse er et positivt ord, og hva er så galt med å anerkjenne de pårørende, tenker du kanskje?  Vel, jeg mener helt klart at de pårørende og deres meninger skal vektlegges og lyttes til. At de skal få anerkjennelse for at de kjenner den pleietrengende og kan bidra med god informasjon, men ønsker man som pårørende å være en resurs i en omsorgssektor som sliter med for få resurser?
For regjeringen sier videre at de skal legge frem en egen pårørendestrategi. Hva legger de i det?  Og de stopper ikke der. Fremme god helse og gode tilbud for pårørende i krevende omsorgssituasjoner .Det er tydelig at de ønsker at pårørende skal klare å stå lenge i krevende omsorgssituasjoner.  Og hvis vi alle  pleier våre syke og gamle selv, sparer vi samfunnet for mange penger.  Misforstå meg rett.  Vi ønsker sikkert alle å bidra, og hjelpe gamle foreldre eller andre hjelpetrengende familiemedlemmer og andre som står oss nær..  Men jeg er i 50 åra. I den alderen foreldre begynner å bli hjelpetrengende.  Jeg vil gjerne bidra med det jeg har overskudd til. Men jeg vil være et supplement – ikke den ressursen det offentlige baserer seg på at skal trå til å gjøre arbeidet.
Og regjeringen  har flere punkter i denne plattformen hvor de peker på oss pårørende og hvor viktige vi pårørende er.  Regjeringen vil bidra til at pårørende tas mer på alvor i alle deler av behandlingskjeden, og de vil peke på utfordringer, behov og mulige løsninger for bedre å ivareta pårørende til syke og pleietrengende.

Alle de tingene jeg refererer til i dette innlegget står under kapitelet arbeid og sosial. Vil ta for meg de andre kapitlene i senere innlegg, så følg med-