I dag er jeg nede på en tiende plass.  Verden begynner atter å bli normal, og bra er det.
Siden jeg har rykket fem plasser ned, er det fem blogger som har rykket forbi meg på sin vei oppover.
Stine Skoli, Mat fra bunnen og Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt innlegg siden sist jeg kommenterte innleggene deres. Ikke noen grunn til å kaste bort tiden min på dem.
Når jeg snakker om å kaste bort tid…. De av dere som irriterer dere veldig over hva jeg skriver, kanskje en ide at dere bruker tiden deres på noe annet enn å lese denne bloggen? Bare en ide.

Jeg vurderer oftere og oftere å strikke meg en god, lang strikkekjole. Det er Vibbedilles skyld.  Oppskriftene hun deler får det til å klø i fingrene.  Men fornuften min sier at sannsynligheten for at det ville bli nok et evighetsprosjekt er stor, så jeg prøver å scrolle meg raskt videre.

Martine Halvs reklamerer for podcasten sin. Denne måneden skal det handle om psykisk helse. I episoden i går snakket hun med Ebba.
Ebba var kjæresten til Ari Behn på den tiden han tok sitt eget liv.
De snakker om hvordan det er å leve med en som lever i et dystert mørke av vonde tanker og følelser, hvordan det er å miste noen til selvmord og hvordan man kommer seg videre.

Det frister å høre podcasten.  Ikke fordi Ebba var kjæresten til Ari. Jeg har aldri vært så opptatt av han.
Men hvordan det er å leve med et menneske som er dypt deprimert, hjelpeløsheten man sikkert føler på. Fordi man har så lyst til å hjelpe den man elsker med å finne tilbake til gleden ved livet.
Samtidig må det jo være tungt for ens egen psyke. Lett å bli dratt ned, dratt inn i mørket som omslutter den en lever med.

Å være nær til en som velger å ta ditt eget liv… Kan man tenke noe verre…  At den du elsker velger å ta sitt eget liv. Skyldfølelsen man sikkert føler på.  Hvis jeg bare hadde… eller ikke hadde… Da hadde jeg kanskje klart å stoppe han.  Var ikke kjærligheten min, kjærligheten vår sterk nok, varm nok og glødene nok til å velle lysten på å fortsette livet?

Og det siste spørsmålet, sorgen, smerten. Hvordan komme seg videre?
Interessante samtaletemaer.

Doc og Dask, eller Dask da, har vært hos frisøren.   Hun ble så fin atte!
Jeg er fremdeles kortklipt.

Mamma på hjul ordna opp når en selvstendig førsteklassing og faren startet dagen med morgenkrangel om påkledning.  Godt med en løsningsorientert mamma som redder husfreden, og sørger for at tidsskjemaet ikke ryker i travle morgentimer. Det er det jeg sier, den dama bidrar med langt mer i heimen enn det hun selv ser i sine svarteste stunder.

Jeg holdt meg unna morgenstresset i Drømmehuset i dag. Både Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn kom seg opp helt på egen hånd.

Da har jeg bare igjen de to siste på bloggtopplista. Eller de to første da. Rett skal være rett.
For at Bjørg som også heter Bente skal få det som hun har bestemt så kan jeg ikke kommentere de to. innleggene.
(Litt usikker på om hun har forstått at det er innleggene og ikke menneskene som skriver bloggen jeg kommenterer) Dere forstår, det er Bjørg som heter Bente som bestemmer hva jeg kan skrive om.  Jeg mener at hun har et ansvar selv for ikke å lese ting hun ikke ønsker å lese, men det er sikkert jeg som tar feil.