Heidirosander hun bak bloggen “En størrelse for stor”, skiver at hun arbeider med å være fornøyd med den hun er og ikke så opptatt av hva andre måtte mene. Det er bram Heidi. fortsett den tankegangen!
Heidi skriver at hun alltid har vært sårbar for andres blikk og kommentarer, og har ofteønsket at hun er usynlig. Vekten og kroppen har definert hvem hun er i egne øyne.
Jeg er også stor. Større enn Heidi. Og ja det har sikkert vært øyeblikk hvor jeg kunne ønske at jeg var usynlig, eller i det minste at jeg skulle ønske at det var litt mindre av meg. Men jeg er ei stor dame, jeg synes og høres. Og det er og greit. Jeg har ingen behov for å skjule meg. Jeg vil jo bli hørt, da må man også av og til bli sett.
Jeg blir trist når jeg leser at Heidi har bukt alt for mange dager på å pine, og straffe seg selv fordi hun e overvektig. At hun har brukt dager på å snakke seg selv ned, tolke blikk og fortelle seg selv hva hun tror andre tenker om henne.
Det høres utrolig slitsomt ut. Heidi, hvis du leser dette, Er det folk du bryr deg om hva tenker du har prøvd å være tankeleser på, eller er det tankene til folk du egentlig ikke bry deg katta om hva måtte tenke du er så opptatt av å lese tankene til?
Heidi har fått et godt råd, en hjemmelekse om du vil, om å stå foran speilet og si positive ting om seg selv. Det er ikke lett, men hun to at jo oftere hun prøver jo lettere blir det.
Jeg er vel heller ikke så glad i å stirre på mitt eget speilbilde, eller se på bilder av meg selv. Det er lettere å komme på de negative tingene jeg kan påpeke enn å ramse opp positive egenskaper. Men jeg er ganske så tygg på meg selv, og det er langt fra det ytre skallet, bildet i speilet, som definerer meg som menneske.
Det er jo ikke sikkert folk har de tankene vi tildeler de. Kanskje tenker de noe helt annet enn det vi tror. Mest sannsynlig er ikke folk så opptatt av oss som det vi er selv.
Heidi har enkelte tider ønsket å ha en forklaring hengende på kroppen. En forklaring som kunne fortelle alle hun møter at sykdom er en medvirkende årsak til fedmen. En unnskyldning om du vil.
Heldigvis har hun kommet seg over den perioden. For ingen ha vel noe med hvorfor vi er som vi er, og ærlig talt er det ikke sikkert de er så interessert heller. Er du veldig opptatt av hvorfor alle du møter er som de er?
Selvsagt blir man såret hvis folk går rundt og høylytt påpeker utseendet vårt, men er det virkelig mange voksne mennesker som oppfører seg slik? Det er sjelden jeg møter andre enn leger som påpeker vekta mi, og de legene gjør det på en profesjonell måte i et lege – pasient sammenheng.
Hvis jeg skulle møtt på mennesker som høylytt påpeker vekta eller kroppsfiguren min, tror jeg at jeg ville bli like forbanna som trist. Og vedkommende ville nok fått sitt pass påskrevet. og svar på tiltale.
I likhet med Heidi ønsker jeg å bli lettere, få bedre helse, og bedre kondisjon.
Og ja, jeg er fornøyd med de kiloene jeg har klart å gå ned. Det gjør meg glad hver gang jeg ser vekta stopper på et lavere tall og hver gang jeg merker at et klesplagg har blitt romsligere. Og ikke minst gjør det meg glad når jeg føler at kondisjonen blir bedre. Men det er mer på grunn av helseeffekt, effekten det har på meg og livet mitt og ikke hva andre måtte mene og tenke.
Og vet vi alltid hva som skjuler seg bak en perfekt fasade? Er vi sikre på at de som har et perfekt ytre, en perfekt kropp lever sorgløse liv uten et eneste problem eller utfordring?
Jeg tror i likhet med Heidi at alle mennesker ha sin historie, sin bagasje. Et perfekt yte en perfekt kopp er ikke synonymt med et perfekt liv.
Ønsker vi en livsstilsendring, ønsker vi å gå ned i vekt, bli tynnere og få bedre kondis er det vi selv som må ta grep. Det hjelper ikke med furting eller trøstespising.
Det hjelper heller ikke hvis vi setter livet på vent. Hvis vi tenker at vi skal leve først når vi får en lettere kropp. Vi må leve her og nå med de kroppene vi har.
Vi hoper fra kopp til interiør.
Kvitlyngveien har plantedilla. Og her er det ikke hage, men grønne planter inne i heimen vi snakker om.
Grønne planter i hvite pottskjulere. Jeg har og vært på den trenden. Eller jeg har vel helt siden jeg kjøpte mine første potteskjulere på en hybel på Holmlia stort sett holdt meg til hvite blomsterpotter. De grønne plantene er jeg kanskje ikke så opptatt av lenger.
Nå hopper vi videre til Hovedsteder og dens nyhetsoppdateringer.
Hovedsteder forteller at Frankrike og Østerrike åpner opp igjen fra og med i går. Kafeer, restauranter, museer og kinoer åpner etter å ha vært stengt i flere måneder, ja i et halvt år i Frankrike. Det er gode nyheter!!
Jeg lurer fremdeles på hvordan ettertiden vil evaluere denne massive og vedvarende nedstengningen av samfunnet som vi har hatt de siste 14 månedene.
Ellers melder Hovedsteder at gjennomsnittstemperaturen i Spania er stigende, og at de to varmeste årene de 60 årene de har målt slikt er i 2017 og 2020.
Jeg har aldri vært i Spania, men jeg tror en slik nyhet vil glede Svigermor. Håper hun får en varm og fin høst når hun endelig forhåpentligvis kan vende tilbake til boligen i Spania en gang i september.
Hovedsteder melder og at i Oslo må kanskje utleiere av el-sparkesykler betale kommunen for leie av grunn. En sak om dette var oppe i bystyret i Oslo i går.
Jeg må jo sjekke hvordan det gikk med den saken.
Og ja, det ble vedtatt at utleiere av el-sparkesykler nå må betale for leie av grunn for sparkesyklene. Byrådet har delt Oslo inn i fire prissoner, slik at det blir dyrest for el-sparkesykler i sentrum.
For hver el-sparkesykkel utplassert i Oslo krever byrådet at utleierne betaler:
* Åtte kroner per døgn innenfor ring 1
* Seks kroner per døgn i sone 2, mellom ring 1 og 2
* Tre kroner per døgn i sone 3, mellom ring 2 og 3
Jeg vet at jeg har uker og måneder igjen med opptrening etter det Men bare det å få av gipsen, og kunne begynne å belaste beinet blir himmelsk.
Kanskje må jeg tenke litt mer rundt hva jeg mener om el-sparkesykler. Jeg vet det kommer en sak til politisk behandling om ikke så lenge. Da er det lurt å ha gjort seg opp noen meninger.
syns desse elsparkesyklene i full fres innimellom gåande er temmeleg skummel:-)
Jeg er enig i det. Men de er nok kommet for å bli. Det er jo ikke bare utleie sykler, men folk som kjøper selv og. Man må bare finne en hensiktsmessig måte å få det til å fungere.
Sparkesykler er en uting som bare blir slengt rundt når de er tomme for strøm, eller folk ikke skal lenger.De blir jo ikke satt til siden engang, men bare sluppet ned der og da, om det er midt på fortauet eller i et blomsterbed. Det er ikke et sted jeg vet om som det fungerer hensiktsmessig eller fornuftig. Om de eier dem selv så tar de dem kanskje med seg hjem i det minste.
Ja, de er relativt dyre så det gjør de nok.
De utleiesyklene som er problemet
Det er viktig å tenke at kropp er kropp. Og prøve å like oss slik vi er og blir. Det er altfor stort fokus på kropp og det er meget skadelig! Man må være glad i seg selv, og samtidig tenke litt over hva man spiser og så er det viktig å bevege seg litt. Det er sundt for alle mennesker! Så er litt sammensatt svar!
Det å tenke på hva man putter i munnen og å bevege seg har noe med helseeffekter å gjøre, vel så mye som det rent utseendemessig.
Jeg mener at man må bli mindre opptatt av det ytre, men man kan jo ta vare på det indre.
Jeg har ikke peiling på utleiesykler, – hverken bysykler eller sparkesykler, men det bør ihvertfall være et system hvor man betaler så lenge den ikke er satt i et stativ og koblet på igjen. Ang. hvite potteskjulere, så er nok jeg vel så opptatt av de grønne plantene, hehe (men, jeg har mest hvite potteskjulere, pga. at det kræsjer ikke med fargerike blomster)
Ja, det er jo en smart løsning. Kanskje man da slipper å snuble over de over alt.
Jeg har ikke så mange rent grønne planter. men er glad i orkideer.