Topp på tur, og oss andre nede i mørketidslandet…..

Kokkesnobben skriver om en liten fottur opp til en topp der oppe i Alta og får 91.000 klikk.
Jeg skriver om en Ribbemarsj, men raser nedover på lista til en  41. plass med skarve 870 klikk. Verden føles ikke rettferdig.
Og mens Kokkejævel får kommentarer som “Høres ut som en fantastisk lørdag” og “Dere er en inspirasjon for oss alle” får jeg kun en kommentar.  Den er fra firmenningen min, som vel synes synd på en fjern slektning og derfor knoter ned noen ord.

“Inspirasjon for oss alle…. ”  Fjerde turen i år….  Jeg tipper det er familier som har gått fire turer lengre enn Kokkejævel sin tur bare i romjula.  Så hvorfor mener noen at han er en inspirasjonskilde for oss… oss, deg og meg,  ja ALLE!!! bare fordi han har klart å kreke kroppen sin opp de 20 minuttene det tar å komme seg til Komsatoppen?
Eller er inspirasjonen det at han tvang deler av familien med på turen mot sin vilje?
I min barndom gikk vi på ski fra Stubdal til Løvlia og tilbake hver Første Juledag. (Og gjerne flere ganger i romjula) Jeg skal ikke påstå at det ble brukt tvang, det var ingen av oss ungene som stilte spørsmål om det var mulig å bli hjemme.  Jeg antar svaret hadde vært Nei.  Men i  min barndom stilte ikke barn spørsmål ved det foreldrene foreslo. 10 km på ski hver første juledag i 20 år! Da kan du snakke om inspirasjon da…

Jeg droppet skituren noen år i studietida, skyldte på at jeg var forkjøla når de andre dro av sted.
Forsøkte å gjeninnføre tradisjonen da jeg selv fikk familie. Men nå var det plutselig to familiers tradisjoner som skulle sys sammen. Og i Gamle Gubben Grås familie gikk man ikke på tur 1. juledag.  Der gikk man gjennom hagen og inn til Tante Astrid for 1. dags middag allerede klokka 14.
Jeg tror alle som har hatt småbarn forstår at å få en liten familie opp, få i de frokost, fjerne fokuset fra alle julegavene som ble pakket opp sent kvelden før og som ikke er ordentlig tatt i bruk, få på de uteklær, dra på tur og være ute minst en times tid, hjem, på med penstasen,  og sitte klar i bilen før klokka er 13 for å rekke en familiemiddag inne i hovedstaden fort kan føles litt stressende….
Jeg prøvde ett par år.  Det skal jeg ha.  Ta ikke det til inspirasjon.

Når ungene økte i antall til tre, og vi flyttet til det lille huset i skogen på Krøderen 2 timer unna hovedstaden, ga vi opp alle ideer om friluftsliv før familiemiddag. Det var så vidt en av oss voksne rakk en tur med hunden før vi måtte kaste oss i bilen.

Når vi så flyttet ned igjen hit og til Drømmehuset, begynte vi å ha Tante Astrid og Svigerfamilien her på julaften.  Da var det jo rett og rimelig at vi var sammen med min slekt på 1. dag.  Endelig kunne vi delta i familiens skiturer og ake-aktiviteter 1. juledag.  Men det skjer endringer selv i de beste familier.  Nå samlet familien min seg til julebrunsj ute hos mine foreldre ved 11 tiden 1. juledag.  Så ble vi sittende der å spise kald ribbe, sylte, ansjos, røkelaks, Edamer ost og lefse etterfulgt av kaffe og kaker til sola gikk ned i vest.
De 8 barnebarna er gjerne ute en tur og herjrt litt med aking, gikk ned til fjorden eller andre ting de finner på, men de fleste av oss voksne blir sittende inne og nyte det å være sammen hele storfamilien.

Så Kokkejævel,. en 20 minutters fottur langt ute på ettermiddagen imponerer ikke meg.

 

 

8 kommentarer
    1. Har bare lyst til å si til deg Brit, at du er blitt min favorittblogger! “Driter” i hva Kokkejævel skriver..du er best! Hilsen Britt

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg