Jeg hadde sovet godt. Jeg var oppe og tisset rundt klokka 3, men det er jeg jo nesten hver natt. Litt mer gruvælt i natt siden jeg måtte kle på meg og gå en del meter utendørs før jeg kom til fellesdoen. Dere vet jo hvor glad jeg er i utedoen langt ned i lia når jeg er på hytta… Her måtte jeg jo og være kledd anstendig i tilfelle jeg møtte noen.
Det var varmt og godt i lavvoen og vi hadde fått utdelt skikkelig tunge, varme dyner i flanellsengesett. Ekstra pledd var vi og utstyrt med. Og om ikke det var nok, så våknet Eldste Sønn da jeg sto opp ved 3 tiden. Og mens jeg var ute og tisset, fyrte han opp i ovnen på ny. Deilig å krabbe under dyna og høre det språket og knitre i ovnen etter å ha vært ute i duskregnet.
Været hadde heldigvis lettet i løpet av natta. Jeg sovnet til regndråper som trommet mot lavvo duken. Men da jeg var oppe for å tisse rundt 7 var det nesten fint vær. Hvordan været var klokka 3 husker jeg ikke helt, men jeg mener det var duskregn. Bildet er tatt på stranda et steinkast fra lavvoen. Det ble en morgentur dit. De andre sov fremdeles.
Vi hadde bestilt frokost til klokka 9, og gikk inn i hovedhuset hvor det var dekket et hyggelig frokostbord til oss.
Rent og pent var det over alt, og da vi forlot stedet litt før 10 hang sengetøyet til de gjestene som dro tidlig i dag morges allerede nyvasket på tørkesnora. Er du i Melhus, Orkanger, Trondheims området og ønsker deg en litt annerledes overnatting kan jeg på det varmeste anbefale Strandheimen. Et litt originalt sted, jeg fikk litt sånn “flower-power” følelse. Men når det kommer fra meg er det et komplement.
Vi dro videre til Trondheim og ett av turens planlagte opplevelser. Rockheim.
Det var nok først og fremst Gamle Gubben Grå som ønsket seg dit. Jeg er og har aldri vært så veldig opptatt av musikk. Men museet hører jo med på en Trondheimstur, og har jo fått gode anmeldelser,
50- og 60 talls utstillingene ga meg mange smil og humring om “gamle dager” . Men jeg var nok mer opptatt av retrostilen og detaljene enn det rent musikalske.
Husker platesamlinga til Mamma, singler som lå i en skuff bak på reiseradioen. Teakreolene og korsstingsbroderiene. Alt var på plass.
Så kom vi til en glassmonter hvor mange instrumenter, spesielt gitarer var stilt ut, og platespillere, kasettspillere, Ikke helt min greie. Så en platespiller lignende den venninna mi fikk til 9 årsdagen sin, og som jeg ønsket meg maken til men aldri fikk…
Så løftet jeg litt sånn bare for å ha gjort det opp noen øretelefoner. Studerte skjermen foran meg, og plutselig fylte The Kids med “Forelska i læreren” ørene mine. og jeg ble 14 år igjen… For den sangen var min….. var kanskje ikke forelska i læreren, men helt klart ikke i de barnslige gutta på ungdomsskolen. Jeg ble stående og lytte og kose meg. Det var sikkert tilløp til små dansetrinn…
I en annen avdeling dukket en annen helt opp. Jan Teigen. Video-kuttet med sangen Woo-do fra Melodi Grand Prix i 1976 For noen klær! Jeg satt godt tilbakelent og koste meg med kuttet og minner fra Melodi Grand Prix på 70 tallet. Svart-hvitt TV, potetgull med paprika og brus med sitronsmak nøyaktig målt opp i små glass. Viktig at vi tre barna fikk nøyaktig like mye.
I årets utstilling. Utstillingen med temaet kristen poppmusikk ble jeg også gående fra head-sett til head-sett for å lytte. overraket over hvor mye kristen pop-musikk jeg egentlig hadde hørt på. Mange minner strømmet på, og jeg måtte krampaktig ta meg sammen for ikke å synge høyt.
I Hall of Fame og bordet hvor man kunne velge seg videoer og bilder fra de artistene man var interessert i ble jeg sittende lenge. Ja faktisk mye lengre enn de to andre. Det var så gøy å høre intervju, se scene-opptredener og se på gamle bilder av heltene. Mimre litt… Ungdomstida kom liksom kastende tilbake.. Åge Aleksandersen, Anita Skorgan, Jan Teigen, Ole Paus, Inger Lise Rypdal, Anne Grete Preus, Jokke…..
Kanskje har pop-musikk betydd mer for meg enn jeg har trodd. Det var en fin opplevelse, og hvem skulle tro at det var Gamle Gubben Grå som skulle måtte vente på meg….
Etter Rockheim dro vi til Kristiansten festning. Ideen var å spise lunsj der. men restauranten var stengt. Vi vandret rundt litt- Nydelig sted, og nydelig sted å fotografere. Burde tatt flere bilder, men jeg var sulten. Og når jeg er sulten er jeg irritabel og i grunn bare sur.
Så vi kjørte ned til sentrum for å finne mat. Ble gående rundt og lete. lite eller intet fristet denne sure kjerringa, så derfor gikk vi rundt en god stund mens jeg ble surere og surere for hvert skritt.
Til slutt endte vi på Egon. Skikkelige burgere, søtpotetfries. akkurat slik jeg ville ha det. Dessverre hadde studenter i fadderuka treff her etter endt rebusløp. Vi var ikke alene kan du trygt si…. Men jeg fikk mat. Livet var atter bra.
Inger Lise Andersen/Rypdal..med “Fru Johnsen” Jeg fikk forbud mot å spille platen ( tilhørte foreldre), for teksten var visst ikke passende. Det resulterte i at jeg spilte platen straks de var ute av døren, og etter noen omganger på spilleren satt hele teksten klistret. Det gjør den fremdeles.
Jeg husker og Fru Johnsen. Likte den. Fru Johnsen ble utgitt i 1968. Da var jeg 2 år. Innen jeg var gammel nok til å få noe forhold til teksten var den gammel.
Har ikke fått vært på Rockheim ennå, men det står på planen… nå skal jo prinsessa bo i Trondheim ei stund til, så da er det iallfall muligheter! Takk for titten – nå har jeg enda mer lyst til å dra dit! 🙂
Du får ta deg en tur når du er på de kanter. Verdt et besøk