Tror dere jeg strikket i går?

Strikkeboka jeg fikk av Yngste Sønn til jul er inspirerende nok, den. Baby-sokkene jeg startet på i forrige uke burde være overkommelige å få strikket på en kveld. Et overkommelig prosjekt. Men tror dere at jeg strikket så mye som en maske i går? Niks.

Hva jeg brukte dagen på? Ja, si det.
Jeg bakte boller. De ble luftige og fine, men de ble spist og ikke fotografert.
Jeg lagde middag. Wienerpølser i lompe. Tok ikke bilde av de heller. Liksom ikke noe å imponere med på blogg at en klarer å trekke pølser uten at de ser ut som vrengte polvotter.

Ja, og så hjalp jeg Gamle Gubben Grå med noe på dataen.  Han er digital Gubben, men det er ikke alle funksjoner en slik maskin kan gjøre som de som ikke har hatt datamaskiner som en viktig del av sin arbeidshverdag er like fortrolige med.

Tenk litt over det. Vi som ikke har fått alle digitale hjelpemidler inn med morsmelka, som kanskje ikke hadde EDB som valgfag på skolen på 80-tallet.   Vi har måtte lære oss det meste sånn datateknisk av oss selv. Lære ved å prøve og feile.
I yrkeslivet har vi lært oss de programmene vi bruker i arbeidshverdagen. For min del hvordan røntgenbilder behandles og lagres, og hvordan pasientsystem og slike jobb-program virker. Ja en hel haug programmer jeg brukte på sykehuset.
Det som ikke er jobb-relatert har jeg måtte lære meg selv.
Slik er det jo med Gamle Gubben Grå også.

Man må lære det selv. Samtidig forventes det at alle kan det. Og en føler seg både dum og annerledes hvis en ikke lekende lett fikser å sende over det ene dokumentet etter det andre digitalt. Endre filtype til PDF eller jpg eller hva de nå ber om. Og ikke minst forstå hva feilmeldinger betyr.
Det er en terskel for å sette seg ned med noe en føler en ikke behersker og som får en til å føle seg dum fordi det forventes at “alle” kan det.  Terskelen for å be om hjelp og. Fordi man må innrømme at en ikke kan noe en føler alle kan.

 

 

13 kommentarer
    1. Vi fikk pc i 1996, men det var for at gubben gikk på høyskolen. Kunne tross alt spille litt på den. Ikke internett på den. Vel, det jeg ikke får til er det ikke vanskelig å be om hjelp. Min Mac gikk i svart for 2 år siden, og nå bruker jeg nettbrett fordi det er langt billigere. Strikkinga ble det litt i går.

      1. Vi fikk PC i 97. Internett og greier. Spennende å utforske, syntes jeg. Er ikke flink, men liker å knotte og finne ut av ting. Har pc og nettbrett. Men bruker pc og telefon mest. Er ikke venn med nettbrettet

    2. Jeg måtte også lære alt selv og spør hjelp av og til når jeg står fast. Kunne ønske å lære litt mere, men hodet mitt klarer ikke mer:)

    3. Eg fikk en brå læringskurve i `97 da eg startet på studiene…Før det var det kun enkle program på jobben…Men som Grafisk Mac Designer blir man ganske enkelt kastet ut på dyp vann med en gang! Mye var nytt og det var store mengder info, koder etc som skulle inn på en gang, men plutselig så løsner det og etter hvert plukker me med oss det som dukke topp av nytt…KASTET Mac`n fra skoletiden i…Hmmm tror det var i 2004 da det ble et faktum at eg måtte legge ned firmaet mitt, gikk over til enkel laptop og har holdt på m det siden, helt til nå! Investerte (Ja eg kaller det det…) i en stasjonær Mac nå nylig og utrolig nok sitter mye i fingrene, men nå kontra for 20 år siden er det såååå mye mer man kan gjøre med maskinen 🙂 Spennende! Det gjelder som regel å henge med fra starten om man vil ha dette i livet sitt. Så bare på mor mi de siste ca 10 årene hvor akterutseilt hun ble når det både mobil og data…I en tid som dette kan man fort bli ensom om man er alene og det hadde vært godt om hun kunne hatt SoMe i livet sitt, men hun var nok litt sta hehe

    4. Jeg tenker mye på hvordan det er for de som er gamle i dag. Når vi synes ting kan være komplisert, hva da med dem? Det er ikke så lett når alt foregår på nettet, det blir mye å forholde seg til. Ble ikke noe strikking på meg heller i går… ble egentlig ikke gjort så mye i det hele tatt. Laget meg en omelett til middag, men den var ikke noe å ta bilde av 😀 God var den da.

    5. EDB ja, det var tider det..
      Ser i bladet Pensjonisten så er det mange kurs på dette området..så behovet er stort..Og alle har ikke noen til å hjelpe seg og bare det å betale regninger og aldri har gjort det før er jo ikke lett..Jeg synes synd på dem som står helt utenfor.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg