Sånn rundt to mil nord-vest for Hønefoss ligger Sokna. Et lite tettsted ved RV7.  Du vet et slikt sted man kjører relativt raskt gjennom på sin ferd oppover Hallingdal eller hvis en skal over Hardangervidda og helt til Bergen. Ei 40-sone, en bensinstasjon, en matbutikk og en kafé og så kan du trykke hardere på gassen igjen.

Jeg har opp gjennom årene vært en del på Sokna. Var med i Bygdeungdomslaget da jeg var ung, og da var vel 90% av medlemmene fra Soknedalen. Gode venner jeg ble kjent med gjennom speideren bodde også på Sokna, så i ungdomstiden var jeg i området ganske ofte

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da vi bodde i huset i skogen kjørte jeg gjennom Sokna hver gang jeg skulle til eller fra jobb eller andre aktiviteter i mer siviliserte strøk.  Gjorde kanskje ikke de lengste stoppene, men jeg har kjøpt cola og bensin rimelig mange ganger på bensinstasjonen der.

I de senere åra har jeg stort sett bare vært i Soknedalen når jeg har inspisert hengebruer, men det har jo bitt noen av de – og flere skal det bli. Har et par igjen så vidt jeg vet.

Vel, i går tok Gamle Gubben Grå og jeg oss en liten vandretur på Sokna.  Slike steder har ofte mer å by på enn det du ser når du raser på hovedveien gjennom de få hundre meterne som utgjør sentrum.

Vi parkerte ved kafeen, og gikk så opp gangveien til kirken.
Lunder kirke er fra 1761.  Da ble en eldre kirke kalt Vor Frelsers Kirke flyttet fra der  Øvre Lundesgården har tunet sitt nå. Vor Frelsers Kirke var bygd i 1706
Den er neppe blitt flyttet i den forstand at den er blitt gjenreist på ny tomt slik den sto på den gamle. Den gamle kirken har åpenbart hatt betydelige skader, og den nye kirken er nok derfor ikke blitt bygget opp igjen utelukkende av gamle materialer. Kirken fikk og dimensjoner som det er lite trolig at den eldre kan ha hatt.
Før ombyggingen i 1880-årene var kirken enda bredere og var ansett for å være «… i Forhold til sognet overdreven stor . . .». Litt rart i grunn, for jeg forbinder ikke soknedøler for å være store på det, litt mer sånn jordnære og trauste. Mulig det var annerledes på 1700-tallet.
Årsaken til at det sparsomt bebyggede sognet fikk så stor kirke 1761, kan være at Soknedalen jernverk ble satt i drift på Berg like ved kirken i 1750-årene. Verket ble imidlertid ikke av de store og fikk heller ikke lang levetid.

Ved ombyggingen i 1880-årene ble kirken ikke bare mindre, den ble omarbeidet i tidens stil. Veggene fikk ny paneling utvendig og innvendig, portaler og vinduer ble forandret, tårnet fikk høy hjelm, himlingen i kirken ble lagt om og kirken fikk ny innredning og farvevalg. En ny restaurering av kirken ble gjennomført 1922—24 og kirken ble gjenåpnet 20. juli 1924.

I tårnets øvre del er det benyttet noen værslitte bord med karnissprofil og blåmaling som tyder på at kirken en tid har hatt blåmalt kledning utvendig.  Tenk det, en blå kirke! Det har jeg aldri sett eller hørt om.

I 1717 ble en klokke fra et kapret skip forært av kommandør Peter Wessel Tordenskiold. Klokken hadde følgende innskrift: «Capt. Broune the Natanael». I 1885 ble den ringt i stykker og omstøpt til en av de to klokkene som henger i tårnet i dag. Tenk dere det. Selveste Tordenskjold har forært kirken på Sokna klokka si!
Jeg lurer og litt på hvem som var klokker i 1885 og ringte i stykker kirkeklokka. Hva var anledningen for det?

Jeg tok en liten runde på kirkegården mens Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå ventet på utsiden av kirkemurene. Hunder har ikke noe inne på en kirkegård å gjøre.  Jeg vet jeg har minst en av mine forfedre, eller rettere sagt formødre gravlagt her. Husker søsteren sendte meg et bilde i fjor sommer. Jeg fant ikke gravstedet, og i farten husket jeg ikke helt hvilket navn jeg lette etter.  Vi får lete bedre ved en senere anledning.

Vi gikk videre i retning Strømsoddbygda uten at vi hadde tekt oss så langt.  På slike turer er det ikke alltid vi har en klar plan om hvor vi skal gå, men handler litt spontant.
Vi fant en vei merket med “gjennomkjøring forbudt”.  Hvis det står gjennomkjøring forbudt er gjennomkjøring mulig. Og da må det være lov å gå den veien. Veien gikk ned en bakke, over noen åkrer og mot noen gårder og flere bolighus. Det fantes garantert en vei på andre siden. Og jeg er godt nok kjent til å vite sånn ca. hvor vi kom til å komme inn på en mer kjent vei igjen.

Fra gården vi kom frem til og ned mot en “hovedvei” gikk vi ned en allé merket Lundsalleen.  Jeg regner med at gårdene vi gikk forbi var Lundesgårdene der den eldre kirken var flyttet fra.

Vi kom ned på veien som går innover mot Brekkebygda og Vestbygda like ved bygningen dere ser på det øverste bildet. Det har jeg funnet ut at er Lundesgaardenes mølle. Mølla er fra 1889, og Soknedalen lokalhistoriske forening driver og restaurerer den.

Elva ved mølla er Verkenselva. Elva har navnet sitt fra det gamle nedlagte Sognedalen Jernverk. Du husker kanskje at jeg nevnte det tidligere? Det som muligens var grunnen til at kirken som ble bygd i 1761 virket litt overdimensjonert. Maseovnen til dette jernverket skal ha stått i dette området. Antakelig på andre siden av elven.

Verkenselva domineres av ørret og ørekyt, men har også en stamme av trepigget stingsild , edelkreps  og i sterkt begrenset omfang elvemusling  Sistnevnte ble totalfredet i 1993.

Fra mølla ruslet vi tilbake til Sokna sentrum.  Det ble en runde på rundt 5 km. Fornøyd med egen innsats og litt klokere på lokalhistorie bevilget vi oss kaffe og is i solveggen på Rustad kafé før vi satte kursen hjemover.
Det er ikke hver dag man finner kirker som en gang har vært blå, kirkeklokker kapret av selveste Tordenskjold og en elv med elvemuslinger.  Det er nok mange slike småsteder langs veiene våre som har spennende historier å by på hvis man bare tar seg tid til å stoppe opp.