Sommeren 1989 var jeg radiografstudent med utferdstrang. Jeg hadde utrolig lyst på ferie. Se og oppleve noe nytt. Samtidig var jeg avhengig av å arbeide store deler av sommeren. Penger kommer alltid godt med når en er student. Jeg kunne ha ringt røntgenavdelingen på Ringerike sykehus og kanskje fått sommerjobb der, bodd hjemme hos foreldrene mine og brukt fritiden på hesjng og høykjøring slik somrene mine alltid hadde vært. For meg virket den tanken utrolig kjedelig.
Så jeg sendte brev til alle sykehusene i Nord-Norge og spurte om de hadde behov for en sommervikar. Jeg fikk napp på Harstad sykehus. Og på den måten kunne jeg kombinere utferdstrang og reiselyst med å jobbe hele sommeren.
Jeg har aldri angret på den sommeren. Jeg lærte mye faglig, og brukte fritiden til å utforske en fremmed by. Jeg følte at jeg hadde hatt ferie, gjort noe annet da jeg vendte tilbake til studiene. Samtidig hadde jeg arbeidet hele sommeren og hadde penger på konto til å ta fatt på siste studieår.
Når jeg leser at Strikkekjerring trenger folk håper jeg mange ser at dette er muligheten for en flott sommer hvor man kan fylle opp kontoen før studier og høstmørke på ny kaller. Dette kan bli sommeren du aldri glemmer. Så løp og søk! Jeg tipper du ikke vil angre.
Nå vet jeg ikke om jeg høres ut som den gamle kjerringa jeg faktisk er. Insinuere at dagens unge voksne kan få sin livs sommer, samtidig som den sommeren skal bestå av rimelig mange arbeidstimer.
Hvis du er blant de som tenker at ferie er lik fest og fyll fra morgen til kveld hele sommeren igjennom, da tenker jeg du kan droppe å sende søknaden. Da er ikke dette ferieformen for deg, og du ikke den arbeidstakeren bedriften trenger.
Innlegget til Livet med Vesla setter fokus på at mediene ønsker å skape et inntrykk av at nasjonaldagen har blitt omgjort til en gedigen fyllefest. Så kanskje ferier også skal være det.
Jeg så bare en overstadig full person på 17. Mai. Han sto litt sliten og så på barnetoget. Jeg vil ikke kalle han ung. Rundt femti tenker jeg.
Det ble ikke drukket alkohol på vår 17. Mai feiring. Jeg hadde tenkt å tatt et glass sommerfugler på terrassen når vi kom hjem på kvelden, men det var så kaldt så jeg droppet både terrassen og sommerfugler.
En av ungdommene som var innom feiringa vår skulle på fest, men han skulle på jobb dagen etter og skulle være sjåfør.
Jeg tror det er mange som ikke ser på nasjonaldagen som en fyllefest, og jeg tror det finnes mange som kan kombinere ferie med å arbeide.
Det ble ikke T-bone stek til middag i går. De hadde bare frossen på Meny, så da blir det det til middag i dag i stedet. Litt dumt, for i dag er det jeg som skal lage middag. Men med kyndig veiledning fra Gamle Gubben Grå håper jeg at jeg ikke ødelegger maten. Kjøttet hadde litt vel høy kilopris.
Ser at 17. mai og har blitt feiret på Kreta. Kos det. Doc og Dask har lagt feiringa til Sverige. Der tror jeg det feires tre hele dager til ende, for det var stille fra den kanten i går.
Vibbedille er på en ny topptur. Hun imponerer litt der. I morgen skal jeg og på en litt lengre rusletur har jeg planer om. Ikke i dag. I dag skal det skje noe annet. Noe som har noe med at Gamle Gubben Grå fylte 60 for en tid tilbake.
Kommer nok tilbake til det senere i dag. Noen hemmeligheter må man ha.
Ikke det at jeg oppfordrer ektefeller til å ha hemmeligheter for hverandre. Men jeg tror at man må være bevisst at selv om man er et par er man fremdeles to forskjellige individ.
Jeg eier ikke Gamle Gubben Grå, han eier heller ikke meg. Han eier ikke tankene mine eller følelsene mine. Han kan ikke endre meg, og jeg kan ikke endre han. Vi må bare godta hverandre slik vi er – og så bygge forholdet på det.
Selvsagt er det irriterende at drivhuset fremdeles ligger flatpakket i garasjen. jeg kjenner blodtrykket stige bare jeg tenker på det. Samtidig tror jeg ikke drivhuset kommer opp av at jeg skriker og skråler, kanskje ikke om vi sitter og holder hverandre i hendene mens vi snakker om drivhus og følelser heller.
De to øverst på bloggtoppen skriver om 17.Mai feiring og panerte sommerkoteletter.
Vel, jeg starter heller dagen med litt husarbeid enn å bruke tid på å kommentere det.
Oppfordringen din til ungdommen om sommerjobb applauderer jeg. Glemmer aldri mine to måneder i Geiranger som frokostvert på et turisthotell der. Lønna var en ting, men samholdet med hundrevis av andre ungdommer fra alle verdens land, vi bodde og jobbet sammen med var ubetalelig. Kontakter jeg har opprettholdt den dag i dag. Sier som deg, det var sommeren jeg aldri glemmer 😉
Erfaringen både med å klare seg selv på et ukjent sted og yrkesmessig var jo minst like viktig som pengene. De kunne jeg jo ha tjent ved å arbeide på sykehuset “hjemme” og.
Men jeg trengte pengene. Hadde sommerjobber hver sommer fra jeg var 16 og frem til jeg var ferdig utdannet.
Ja gjett om, trengte pengene… så mye at vi sto på haudet i jordbæråkeren når vi hadde fri. 😉
Her oppe i nord er det mange studenter som søker på sommerjobber i grisgrendte strøk, for å kunne kombinere sommerjobb og naturopplevelser. Det virker som det trender litt å kombinere de to. Jeg benytter den muligheten når jeg søker etter folk til å jobbe for oss.
Så bra! Tror de kan få opplevelser for livet samtidig som de jobber. At det er litt trendy er jo bare flott.
Så lurt at du valgte kombinasjonen ferie og jobb i din ungdom. Hørtes veldig spennende ut. Jeg hadde ikke tiltak nok til å gjøre noe så artig😆Blitt litt tøffere med åra😉
Jeg tror ingen ble så overrasket over at jeg fant på noe slikt
Klart ungdommen bør gjøre som kjerringa – man skal jo gå foran med et godt eksempel 🙂 Får håpe Strikkekjerring får flotte arbeidsfolk til å jobbe der 🙂 God lørdag!
Vi “influensere” må jo forsøke å inspirere
🙂