Jeg sto i skinnet fra lyktestolpen en svart januarnatt.  Klokka var rundt 03.00. Regnet silte ned.  Håret var vått  Toppen klistret seg mot brystene mine, våt og kald. BHen var av forståelig grunner droppet.Veien jeg sto på var speilblank av is og vasket enda glattere av regnet.  Og her sto jeg og glodde på ei bikkje som satt i hockey og dreit. Livet har føltes bedre!

Jeg våknet 02.38. Kjøteren pistret lavt fra sin plass på gulvet på Gamle Gubben Grå sin side av senga. Kjøteren vil ofte ut av soverommet i løpet av natta, drikke litt vann, røre på en stiv kropp og så fortsette nattesøvnen i hundesenga i gangen. Jeg står opp, slipper Kjøteren ut i gangen  og tar en tur på do.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Kjøteren fortsetter pistringa som raskt går over i klynking og noen sekunder senere bjeffing. Ok, ok, må man så må man. Ei kjerring som har slurva med knipeøvelsene har forståelse for en gammel hunds behov. Jeg drar på meg de første klærne jeg finner og sammen begir vi oss ut i natta.

Jeg erfarer allerede på trammen at det regner. Ikke bare litt, men plasker ned. Plaskregn i januar! Veiene som ved juletider var hvite av snø er forlengst forvandlet til skøytebaner. Nattens regn gjør de ikke mindre glatte, bare vasker vekk grusen en sparsom kommune har spandert.  Jeg og Kjøteren trasker av sted. Jeg har ikke lukket jakka, og innen vi kommer forbi postkassestativet og bort til lyktestolpen er både håret og toppen gjennomvåte. Kjøteren får gjort sitt ærend, jeg plukker opp, og vi labber videre.  Tar den vanlige runden. Jeg har piggstøvler på og klarer meg greit. Kjøteren har et par steg hvor klør ikke holder og stive, gamle hundeben får problemer på glattisen.  I hagen til et mørklagt hus, der snøen er helt vasket vekk og plen og lyng ligger åpent i dagen leverer Kjøteren ny ladning. Ny pose blir funnet frem, og jeg kjenner regndråpene treffer nakken min når jeg bøyer meg og plukker opp. Når jeg reiser meg opp igjen, renner kalde regndråper nedover ryggen min. Jeg kom vist nær furugreina over hodet mitt.

Runden er over. Jeg skifter vann i hundeskåla før jeg vrenger av meg klærne og kryper opp i senga på ny. Charlie Chihuahua knurrer lavt. Han har sneket seg til å ta plassen min på hodeputa. Setter ikke pris på å få selskap av våt, kald kjerring. Klokka har blitt 03.12. Det er et hundeliv.