De som har fulgt med på denne bloggen en stund husket kanskje at familien min har et årlig påskeskirenn.  Da samles søstrene mine med ektefeller, barn, svigerbarn, barnebarn, bonus-barn og gjerne flere til oppe på familiehytta på Damtjern til vennskapelig kappestrid.

Den som vinner skirennet, som går som 0-løp får med seg vandrehøna hjem frem til neste års påskeskirenn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I år ble det delt førsteplass mellom samboeren til nevøen min og Yngste Sønn.  Det ble da besluttet at vandrehøna skulle være et halvt år hos hver av dem.  Som den gentlemann min sønn er mente han at samboerparet kunne få ha høna først. Etter det tror jeg hverken Yngste Sønn eller jeg har tenkt nevneverdig på vandrehøna.  Men i går da han hadde vært en tur hos fetteren sin og samboeren kom han hjem og satte vandrehøna på spisebordet foran meg.

Jeg tror det er første gangen vandrehøna er i Drømmehuset. Tror aldri noen av oss har vunnet den før. En stor ære altså å få huse vandrehøna de neste ukene.